Utgangspunktet for
disse båtsidene var ganske enkelt at jeg syntes jeg
hadde for mange brukbare båtbilder til at jeg bare
skulle brenne inne med dem selv.
Båtinteressen min
går tilbake til jeg var guttunge, da vi alltid hadde
en eller annen farkost som kunne flyte og enten ble
padlet, rodd eller seilt. Da jeg var 7 år fikk jeg
de første roinstruksjonene av min farfar Ola i en
nordfjordfæring på Bjørkedalsvatnet på
nordvestlandet. Jeg var også i en årrekke
sjøspeider i Snarøen Sjø like ved Oslo, der vi lærte mye om seiling
og båtpuss. Båtene vi seilte der var 20 fots
slupper og mindre Askeladder. En varm takk til de
voksne som orket å bruke av sin fritid på oss små
den gangen!
Hjemme hadde vi også seilbåt en 14 fots
Gresvig-jolle. Vi bygde også en kano i glassfiber,
som vi fortsatt bruker nå og da. Min bror Stig fikk
seg også en 14 fots Askeladd, som vi brukte mye på
fjorden ved Kristiansand i en periode.
I mai i år (2005) kjøpte vi oss så endelig en båt
selv. Naust hadde vi, så det var for ille ikke ha en
båt som passet dette. Det ble en velbrukt færing,
bygd ca 1960 på Bjørkedalen og brukt på Vartdal.
De siste 20 årene hadde båten ligget i opplag
innendørs, så båten var svært tørr i treverket
da vi fikk hånd om den. Men etter iherdig skraping,
nedmatting og en del strøk Clipper treolje, kom
båten så på vannet i juli. Båten holdt faktisk
rimelig tett uten å måtte ligge til trutning. Den
er en enkel og lett fjordbåt for mindre turer. Med
bare 14 fot er den litt kort, men lett å dra opp i
naustet. Det er godt å ha en båt!
Litt ut på 80-tallet
kom vikingskipene i sterk fokus i media, da det på
Bjørkedalen ble bygd flere kopier av de store
vikingskipene. Eventyreren og journalisten Ragnar Thorset brukte flere av disse båtene på tokter
over atlanterhavet og siden på jordomseiling.
Knarren Saga Siglar var den første av disse berømte
vikingskipskopiene. Etterhvert fant jeg ut at jeg
ikke kunne gå glipp av disse
"båtdragingene" som foregikk på
Bjørkedalen hver gang et nytt vikingskip skulle
sjøsettes under stor ståhei og fyldig mediedekning,
og dermed kom de første egne bildene til.
Etter at jeg la ut de
første båtbildene på hjemmesiden vår, begynte jeg
å søke mer aktivt på nettet om mer stoff om
vikinger og vikingskip. Jeg ble ganske fort
overrasket over hvor spredt informasjonen lå,
særlig på norske nettsteder. Interessen "der
ute" var åpenbart minst like stor som her på
berget, særlig i Sverige, Danmark, England, Tyskland
og USA. En norsk side som favnet hele utviklingen fra
stokkebåter til middelalderens jekter var knapt å
oppdrive. Et hederlig unntak er de omfattende
websidene til norsk-danske Arild Hauge, men
også han har lagt mest vekt på vikingtiden isolert
sett. Et par gode svenske sider er disse: Ove
Långe's vikingship.net og Axel Nelson's Fartygshistoria.
Etterhvert som jeg
fordypet meg litt i stoffet, ble jeg fascinert av den
klare sammenhengen mellom båtene som ble laget for
snart 2000 år siden og de vakre båtene som
fremdeles bygges i vest-Norge. Konstruksjonmessig er
båtene svært like med overlappende bord som er
klinket eller sydd sammen, keiper/årehull, spisse
stavner, tverravstivende tofter, og en grunn kjøl
som stiver av i lengderetningen.
Utviklingen har skjedd nokså langsomt og trinnvist,
med unntak av det som må ha skjedd på 600 og
700-tallet, da utviklingen av en ekte kjøl endelig
gav båtene nok stabilitet til at de kunne føre
seil. Trolig var dette kvantespranget som i det hele
tatt gjorde det mulig for nordmenn, svear og daner å
dra på vikingtokter. Uten båtene ville man hverken
hatt redskapet til å gjennomføre reisene eller hatt
den overlegne stridsevnen som man oppnådde med disse
raske båtene som ikke trengte havner. Uten disse
skipene ingen vikingtid, ganske enkelt.
Mindre trebåter er
fortsatt vanlig brukt i lokalmiljøet her jeg bor, og
det finnes ennå en levende og rik
båtbyggertradisjon i dette området. Tradisjonene
ligger også i min egen familie gjennom min oldefar
Per Løset som var båtbygger på Bjørkedalen, slik
som mange av hans forfedre før ham - dokumenterbar
tilbake til tidlig på 1200-tallet. Disse sidene er
derfor også en beskjeden hyllest til alle de som har
holdt denne tradisjonen ubrutt fra vikingtiden og
fram til i dag.
En nevner forresten i
et innlegg i gjesteboka at det er på tide å ta
tilbake denne delen av vår historie fra dem som
leflet med nazismen. Må si meg helt enig der.
Vikingtid og båtkultur hører til vår fellesarv, og
er ikke noe som en bestemt politisk fraksjon kan
gjøre krav på hverken nå, tidligere eller i
framtiden. Jeg tar avstand fra alt som har med
rasehat og nasjonalisme å gjøre. Vikingenes tokter
og herjinger må forstås utfra den tidens verdisyn,
som i dag ville ha falt fullstendig gjennom. Den gang
gjaldt den sterkestes "rett" over de svake,
mens man i dag vektlegger gjensidig respekt,
toleranse og likeverd på tvers av klasser,
tro og rase. Hvis du vil vite mer om nazistene og
jødeforfølgelsene kan du f.eks. klikke her >> (ekstern link).
Min fascinasjon for
disse båtene ligger først og fremst i de smekre
linjene, de fullendte formene, kunnskapen om
trematerialene og det høyt utviklede håndverket.
Jeg går heller ikke rundt og leker viking til
hverdags om du skulle tro det. Jeg har hverken sverd
eller brynje, og den eneste hjelmen jeg har er i lett
plast og duger kun til brevandring. ;o)
Som et hobbyprosjekt
vil nok disse sidene aldri bli helt ferdige og har
heller ikke som ambisjon å favne "alt" som
har med vikingskip å gjøre. Det er viktig for meg
at det som står her er dokumenterbart eller med
rimelighet historisk sannsynlig. Det tar tid å grave
i kilder og dobbeltsjekke, så sidene vil derfor
vokse litt etter litt. Du får heller kikke innom her
av og til.
