<< Vikingship index  

Introduksjon
av Jørn Olav Løset

Utgangspunktet for disse båtsidene var ganske enkelt at jeg syntes jeg hadde for mange brukbare båtbilder til at jeg bare skulle brenne inne med dem selv.

Båtinteressen min går tilbake til jeg var guttunge, da vi alltid hadde en eller annen farkost som kunne flyte og enten ble padlet, rodd eller seilt. Da jeg var 7 år fikk jeg de første roinstruksjonene av min farfar Ola i en nordfjordfæring på Bjørkedalsvatnet på nordvestlandet. Jeg var også i en årrekke sjøspeider i Snarøen Sjø like ved Oslo, der vi lærte mye om seiling og båtpuss. Båtene vi seilte der var 20 fots slupper og mindre Askeladder. En varm takk til de voksne som orket å bruke av sin fritid på oss små den gangen!
Hjemme hadde vi også seilbåt en 14 fots Gresvig-jolle. Vi bygde også en kano i glassfiber, som vi fortsatt bruker nå og da. Min bror Stig fikk seg også en 14 fots Askeladd, som vi brukte mye på fjorden ved Kristiansand i en periode.
I mai i år (2005) kjøpte vi oss så endelig en båt selv. Naust hadde vi, så det var for ille ikke ha en båt som passet dette. Det ble en velbrukt færing, bygd ca 1960 på Bjørkedalen og brukt på Vartdal. De siste 20 årene hadde båten ligget i opplag innendørs, så båten var svært tørr i treverket da vi fikk hånd om den. Men etter iherdig skraping, nedmatting og en del strøk Clipper treolje, kom båten så på vannet i juli. Båten holdt faktisk rimelig tett uten å måtte ligge til trutning. Den er en enkel og lett fjordbåt for mindre turer. Med bare 14 fot er den litt kort, men lett å dra opp i naustet. Det er godt å ha en båt!

Litt ut på 80-tallet kom vikingskipene i sterk fokus i media, da det på Bjørkedalen ble bygd flere kopier av de store vikingskipene. Eventyreren og journalisten Ragnar Thorset brukte flere av disse båtene på tokter over atlanterhavet og siden på jordomseiling. Knarren Saga Siglar var den første av disse berømte vikingskipskopiene. Etterhvert fant jeg ut at jeg ikke kunne gå glipp av disse "båtdragingene" som foregikk på Bjørkedalen hver gang et nytt vikingskip skulle sjøsettes under stor ståhei og fyldig mediedekning, og dermed kom de første egne bildene til.

Etter at jeg la ut de første båtbildene på hjemmesiden vår, begynte jeg å søke mer aktivt på nettet om mer stoff om vikinger og vikingskip. Jeg ble ganske fort overrasket over hvor spredt informasjonen lå, særlig på norske nettsteder. Interessen "der ute" var åpenbart minst like stor som her på berget, særlig i Sverige, Danmark, England, Tyskland og USA. En norsk side som favnet hele utviklingen fra stokkebåter til middelalderens jekter var knapt å oppdrive. Et hederlig unntak er de omfattende websidene til norsk-danske Arild Hauge, men også han har lagt mest vekt på vikingtiden isolert sett. Et par gode svenske sider er disse: Ove Långe's vikingship.net og Axel Nelson's Fartygshistoria.

Etterhvert som jeg fordypet meg litt i stoffet, ble jeg fascinert av den klare sammenhengen mellom båtene som ble laget for snart 2000 år siden og de vakre båtene som fremdeles bygges i vest-Norge. Konstruksjonmessig er båtene svært like med overlappende bord som er klinket eller sydd sammen, keiper/årehull, spisse stavner, tverravstivende tofter, og en grunn kjøl som stiver av i lengderetningen.
Utviklingen har skjedd nokså langsomt og trinnvist, med unntak av det som må ha skjedd på 600 og 700-tallet, da utviklingen av en ekte kjøl endelig gav båtene nok stabilitet til at de kunne føre seil. Trolig var dette kvantespranget som i det hele tatt gjorde det mulig for nordmenn, svear og daner å dra på vikingtokter. Uten båtene ville man hverken hatt redskapet til å gjennomføre reisene eller hatt den overlegne stridsevnen som man oppnådde med disse raske båtene som ikke trengte havner. Uten disse skipene ingen vikingtid, ganske enkelt.

Mindre trebåter er fortsatt vanlig brukt i lokalmiljøet her jeg bor, og det finnes ennå en levende og rik båtbyggertradisjon i dette området. Tradisjonene ligger også i min egen familie gjennom min oldefar Per Løset som var båtbygger på Bjørkedalen, slik som mange av hans forfedre før ham - dokumenterbar tilbake til tidlig på 1200-tallet. Disse sidene er derfor også en beskjeden hyllest til alle de som har holdt denne tradisjonen ubrutt fra vikingtiden og fram til i dag.

En nevner forresten i et innlegg i gjesteboka at det er på tide å ta tilbake denne delen av vår historie fra dem som leflet med nazismen. Må si meg helt enig der. Vikingtid og båtkultur hører til vår fellesarv, og er ikke noe som en bestemt politisk fraksjon kan gjøre krav på hverken nå, tidligere eller i framtiden. Jeg tar avstand fra alt som har med rasehat og nasjonalisme å gjøre. Vikingenes tokter og herjinger må forstås utfra den tidens verdisyn, som i dag ville ha falt fullstendig gjennom. Den gang gjaldt den sterkestes "rett" over de svake, mens man i dag vektlegger gjensidig respekt, toleranse og likeverd på tvers av klasser, tro og rase. Hvis du vil vite mer om nazistene og jødeforfølgelsene kan du f.eks. klikke her >> (ekstern link).

Min fascinasjon for disse båtene ligger først og fremst i de smekre linjene, de fullendte formene, kunnskapen om trematerialene og det høyt utviklede håndverket.
Jeg går heller ikke rundt og leker viking til hverdags om du skulle tro det. Jeg har hverken sverd eller brynje, og den eneste hjelmen jeg har er i lett plast og duger kun til brevandring. ;o)

Som et hobbyprosjekt vil nok disse sidene aldri bli helt ferdige og har heller ikke som ambisjon å favne "alt" som har med vikingskip å gjøre. Det er viktig for meg at det som står her er dokumenterbart eller med rimelighet historisk sannsynlig. Det tar tid å grave i kilder og dobbeltsjekke, så sidene vil derfor vokse litt etter litt. Du får heller kikke innom her av og til.

26.01. 2005, Jørn Olav Løset

Jørn ved Hafrsfjord, Stavanger

Ikke helt kledd som viking? Nei, men omgivelsene er historiske nok - Møllebukta i Hafrsfjord ved Stavanger.

Færing

Færingen vår i støda nede i Feldavika i Dalsfjorden. Her har båter lagt til helt siden vikingtiden. Færingen er kort og lett, bare 14 fot. To mann kan løfte den, og jeg klarer å dra den opp i naustet alene. Den ble bygd på Bjørkedalen rundt 1960. Fjellene bak heter Storefjelltind og Tenna. Skaret i mellom heter Keipedalen, og er et eldgammelt landemerke sett fra havet. Dalsfjorden utgjorde ellers Dale skipreide i middelalderen.

  Heim - home

Copyright 2004 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no