Vikingskip.com Helleristninger, bergkunst, skipsristninger
Petroglyphs, rock carvings of ships in Norway
 
Index Kvalsund Oseberg Gokstad Tune Skuldelev 1 knarr Skuldelev 2 longship Bryggen ship Norse ship building Viking ship classes Saga ships Videos

Hennebygda, Nordfjord

Helleristning Hennebygda Gloppen

Helleristninger av skip i Hennebygda i Gloppen i Nordfjord. Ristningene ligner skip av samme type som Hjortspringbåten. Lokaliteten ligger på nordsiden av fjorden, altså sørvendt, og omtrent 3 meter over dagens havflate. Ristningene er datert til ca 500 f.Kr. Den gangen de ble laget, har de ligget helt nede i fjæra. Lysforholdene var ugunstige, men det kan skimtes fire eller fem båter i dette feltet.

Rock carvings from Hennebygda in Gloppen, Nordfjord, Norway. Four to five ships of similar type of the Hjortspring canoe from Denmark. The carvings have been dated to about 500 BC.

Begby, Østfold, Norge. Ca. 3000 år gamle. About 3000 years old.

Helleristning av båt som i stavnene viser påfallende likhetstrekk med Hjortspringbåten.
Rock carving of boat probably of the same kind as the Hjortspring boat from Denmark.

Kano eller båt med mulig utrigger. Eller er det en slede til bruk på sjøis og snø?
Canoe or logboat with possible outrigger. Or is it a sled for use on snow and ice?

 

Helleristninger som forestiller båter. De vertikale stripene er antatt å forestille mannskapet.
Rock carvings symbolising boats. The vertical lines are symbolizing the crew.

 

Noen av båtene har spiralformede stavner som minner om senere vikingskip.
Some of the carvings show boats with curved stems like the later viking ships.

 

Båten øverst har stavn som kan minne om et stilisert dyrehode, mens den ellers fortsatt minner om Hjortspringbåten.
Kanskje oppstod moten med dragehoder på båtene lenge før vikingtiden? Et annet spørsmål er om den nederste ristningen viser et stilisert seil.
The upper boat has a stem looking like a dragons head. Did the tradition with fearful dragon heads start already in the Bronze Age?
Is the lower ship showing a sail?

Endre sitter ved noen av helleristningene for å vise hvor store de er.
My son Endre sitting next to some carvings to illustrate their size.

Ca. 3000 år gamle helleristninger fra Begby-feltet, Skjeberg, Fredrikstad kommune, Østfold i Norge. På grunn av landhevningen ligger dette feltet nå på en kolle i et jordbrukslandskap, mens det trolig lå ved eller i skjærgården den gang helleristningene ble laget.

Bruken av helleristningene er ukjent, men antatt å være brukt i seremonielle sammenhenger.

Rock carvings from Østfold in south-eastern Norway. Approx. 3000 years old.
At this time the surrounding land was partly under sea level. Today this area is a few km from the shore.

Fluberget, Stavanger

Helleristningsfeltet Fluberget, Hafrsfjord, Stavanger. Skipsristningen nede til venstre kan vise et skip med råsegl med horisontale strimler av seilduk.
Petroglyphs from bronze age in Stavanger, Norway. The carving at the lower left may show a rigged craft with horizontal reefs.

Helleristningsbåter i nærbilde. Endre som sitter på bildet over, er fotografen her.
Boat petroglyphs in close-up. Photo by Endre Løset.

Two bronze lurs were found in 1894 in the bog Revheimsmyra below the Fluberget rock art site.
Listen to these bronze lurs here >> (external link)

Austre Åmøy, Rogaland

"Dag-" og "nattskip" som opptrer i par og reiser hver sin vei. Dagskipet reiser alltid med solgangen, mot høyre.
Rødfargene er overdrevet for å framheve skipene. Skipene har likheter med samtidige Mycenske og Fønikiske skip.

"Dayships" carrying the Sun travelling to the right, and "nightships" travelling to the left, appearing in pairs.
The red colours are enhanced to illustrate the carvings.

Hva gjør man om man oppdager nye helleristninger?

Mange av helleristningsfeltene i Norge er funnet på slump av lokalfolk og turgåere. Langt fra alle felt er oppdaget, slik at det fortsatt er gode muligheter for å komme over ukjente felt. Dersom du er helt sikker på at det faktisk er helleristninger du har sett , så husk at de er automatiske fredede kulturminner (alt før 1537). Du skal derfor Ikke begynne å klusse eller rote med noe selv, som å grave, hakke, sprenge løs deler. Selv malekosten med rødmaling skal du absolutt la være! Ta kontakt med fylkesantikvaren eller kulturhistorisk avdeling ved nærmeste universitet, slik at profesjonelle arkeologer kan undersøke funnene så urørt som mulig. En del felt kan være registrerte, men er uten merking eller skilting. Mange ristninger har blitt skadet eller ødelagt under anleggsarbeid fordi man ikke har visst om at det var noe der. En uoppdaget ristning er ikke så lett å bli var, selv om du bokstavlig talt skulle stå rett over den.

Det er lettest å se ristningene når solen står skrått inn mot bergoverflaten, eller med lommelykt om kvelden. Likevel kan det være vanskelig å skjelne mellom naturlige linjer i berget og det som står igjen av en forvitret ristning. NIKU har laget en mal for hvordan man fotodokumenterer helleristningsfelt. Denne malen er for fagfolk, men gir også noen tips for hvordan amatører kan gå fram når man skal ta bilder av noe som kan være et nytt ristningsfelt. Få med oversiktsbilde, motivgruppebilde, enkeltbilder, samt et utsiktbilde fra feltet.

Ved besøk av helleristningfelt skal man vise forsiktighet slik at man ikke skader ristningene. Man skal ikke skrape eller hakke i ristningene, ikke tråkke på dem (på bildet over synder vi nok litt..), ikke hugge nye figurer, og for all del ikke fyre opp bål på berget! Sterk varme vil sprenge berget i stykker.Selv en engangsgrill kan skade en helleristning som har vært der i tusenvis av år.
Det er utrolig hva folk finner på, og uvetting framferd vil gjør at mange ristninger går tapt lenge før den naturlige forvitringen har visket dem ut. Rødmalingen er også kontroversiell, da den kan endre den kjemiske påvirkningen av bergartene. Jeg vil tro at den er på vei ut, og at ristningene etterhvert vil bli vist publikum på andre måter. Informasjonstavler med tegninger av feltene er bra, og gjør opplevelsen mer interessant.

Jørn, 16. juli 2008.

Til toppen

Heim - home

Copyright 2003 - 2010 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no