Funnet i en stor gravhaug mellom gårdene Gokstad og Gjekstad i Sandefjord, Vestfold, Norge.

Gokstadskipet er en karv bygget i 850-årene, haugsatt 890. Lengde 23,8 m, bredde 5,2 m, fribord 1,10 m, kjøl 17 m uten skjøter, eikeskrog med 16 bordganger, 16 årepar, årehull på hver side, 5,5 m lang mastefisk, mastehøyde ca 10 m, seilets størrelse muligens 6 m x 12 m, max deplasement 20 tonn. Gokstadskipet har hatt et mannskap på minimum 2*16 roere+ styrmann, altså 33 mann i alt. Men hvis det har vært to mann per åre eller to skift med roere, så kan full besetning ha vært rundt 65 mann.
Skipet lå i "Kongshaugen" på Gokstad, som avslørte rike arkeologiske funn da den ble utgravd i 1880 under ledelse av Nicolay Nicolaysen. Skipet var haugsatt med fullt utstyr, og hadde runde skjold langs begge sidene. Disse var opprinnelig malt vekselvis gule og svarte. Haugen hadde vært utsatt for haugbrott tidlig i middelalderen, så alt edelt metall var fjernet.
I gravkammeret midtskips ble det funnet skjelettrester etter en mannsperson. Historikerne antar at denne personen mest sannsynlig var Olav Geirstadalv av ynglingeætten, som Snorre Sturlason nevner i Ynglingatal.

Gokstadskipet hadde tiljedekk, og ikke faste tofter. Ofte omtales Gokstadskipet som en "16-sesse", men det er mer korrekt å angi størrelsen ved antall årepar, altså 16. Tiljene var nedfelt i en fals langs overkanten av hver tverrbjelke, slik at dekket ble helt slett. Man antar at mannskapet satt på små kister, som inneholdt personlig utstyr til den enkelte. Tiljene ved masten kunne tas opp, slik at skipet kunne øses.
Bordgangene under vannlinjen var festet til spantene med surringer. I hvert bord var det en surringsklamp, dvs en grunn forhøyning som det var boret hull i der man kunne tre surringene gjennom. Dette fordelte de påkjente kreftene mellom bordganger og spant, noe som tillot tynnere bordgangern enn om de skulle ha vært spikret eller naglet til spantene. Dermed fikk man fordelene ved et lett og fleksibelt skrog uten at det gikk ut over styrken.

Sammen med skipet ble også funnet tre småbåter. To av disse er rekonstruert. Den største er en seksring med tre årepar på 10 m lengde. Den minste er en færing på 6,5 m med to årepar. Begge er smekkert bygget og ligner mye på dagens oselvar fra Hordaland.

Gokstadskipet står i dag utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.

Men det er ett spørsmål jeg ikke får fred for: Hadde Gokstadskipet trappestavner? Les min teori om dette.

Flere kopier er senere bygget. Blant dem "Viking" som i 1893 ble seilt over Atlanteren til verdensutstillingen i Chicago av Magnus Andersen. Denne turen avslørte vikingskipenes særegne elastiske egenskaper som gjør dem spesielt sjødyktige.

En annen kopi i full skala er "Gaia" fra 1990 som ble seilt over Atlanterhavet av Ragnar Thorset.

Found at the Gokstad and Gjekstad farms in Sandefjord, Vestfold, Norway. The ship was buried around 900 AD in "Kongshaugen" (The Kings Mound) which was excavated in 1880. The grave had been looted in an early stage, but still a lot of grave-goods was found in the ship. The person found in the grave is believed to be a chieftain in the Ynglinge-clan, probably Olav Geirstadalv who is mentioned in the norse poem Ynglingatal and referred to by Snorre Sturlason.

The ship is classed as a "karv" (old norse "karfi") built around 850 AD, buried in 890 AD.

It was very well preserved in the mound because clay was used to cover the hull before the mound itself was built. The ship had clearly been in use for some time before the burial.

Overall length 23.8 m, width 5.2 m, max displacement 20 ton. Net weight 12 ton. Height from sea level to gunwhale was 1.10 m. The keel was made from one piece of oak 17 m long, and 40 cm tall. The hull was clinker-built of oak strakes. It had 16 pairs of oars. The oars were ported through shuttable holes in the third strake from the top. The rugged mast base was 5.5 m long spanning over 6 ribs. Height of mast is uncertain but commonly believed to have been 10 - 12 m. Flat deck with floorings resting on ledges on the crossbeams. The rowers sat on loose chests that contained their personal equipment.

The rig and sail
No attachment for shrouds (side-stays) where found amidships, only three large cleats on each side in the aft ship. Given the rugged mast block and the long keelson, the Gokstad ship may have been rigged "bare", relying only on stays fore and aft and a sheet-grid similar to the picture stones of Gotland.
If we apply the same proportions for the sail as in the picturestones, and combine it with the old rule for the mast height, a little less than 50% of the ships lenght, the sail would have been about 12 m wide and 6 m tall.
However, most modern replicas have included 3 or 4 shrouds on each side, and used larger sails.

Three smaller boats were found inside of the ship. They were graceful and light boats. The færing and the seksring are reconstructed, while the third was too damaged to be pieced together. These boats are closely related to the oselvar boats which still are built in western Norway.

The Gokstad ship is now exhibited in the Viking ship museum in Bygdøy, Oslo, Norway.

In 1893 a copy of the Gokstad ship - "Viking" - was sailed by Magnus Anderson across the north Atlantic ocean from Norway to the World Exhibition in Chicago. This voyage revealed the exellent sailing properties due to the elastic hull of these ships.

In 1990 another full-scale replica named "Gaia" crossed the Atlantic Ocean under the command of the norwegian Ragnar Thorset. Gaia is operated from Sandefjord today by a group of enthusiasts called Gaiacrew.

Kilder/Sources:
N. Nicolaysen, "Langskibet fra Gokstad", Cammermeyer 1882.
M. Andersen, "Viking", Kristiania, 1895.
A.W. Brøgger & H. Shetelig, "Vikingeskipene", Dreyer, 1950.
Sverre Marstrander, "De skjulte skipene", Gyldendal 1986.