Brente rester av et skip på inntil 25 m på garden Myklebust på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Trolig har skipet vært bygd seint på 800 eller tidlig på 900-tallet. Skipet lå i "Rundehogjen", som ble undersøkt av Anders Lorange i 1874.
En mengde grove skipsnagler ble funnet sammen med en del skjoldbuler fra skipet. Trerester fra skipet ble ikke funnet. I sentrum av haugen stod en kobbergryte som innehold bein og aske av en mannsperson. Kobbergryta har vært et nydelig stykke arbeid. sannsynligvis av irsk opprinnelse. De tre bronsefigurene som har dekorert bøtten er direkte sammenlignbare med kobberbøtten som ble funnet i Osebergskipet, kjent som "Buddah-bøtten". Men både gryta og bøtten er trolig av keltisk opprinnelse, og har ingenting med det fjerne Østen å gjøre.

Brannflaket etter skipet målte 25 meter i lengde, og tilsvarer trolig lengden på skipet som ble brent eller litt mer, kanskje rundt 30 m. Haugen ble ikke totalutgravd. De 58 skjoldbulene kan ha sittet på skjold som satt i skjoldrimen da skipet ble brent.
Skipet kan ha vært et mindre langskip med noen og tyve sesser, men det kan også kan ha vært noe mindre dersom skutesidene og stavnene falt utover fra senter etterhvert som skipet brant. Det var 58 skjoldbuler i funnet, mens Gokstadskipet som vi vet hadde 16 årepar, var haugsatt med 32 skjold langs hver ripe hengende halvt overlappende. Om en skal legge antall skjoldbuler til grunn alene, så hadde Myklebustskipet enten 29 årepar med en mann per åre eller 14 eller 15 årepar med to mann per åre. Men antall skjoldbuler i funnet korresponderer ikke nødvendigvis med antall årepar hverken delt på to eller fire, så andre kombinasjoner er også mulige. Brannflaket er derfor den sikreste indikasjonen en har, som gjør det lite sannsynlig at skipet var større enn det kullavtrykket det brente skipet avsatte i grunnen. Både størrelsen på brannflaket og antall skjoldbuler i forhold til i Gokstadfunnet tyder på at Myklebustskipet var på størrelse med de to mest kjente skipsfunnene fra Vestfold. 15 årepar og en lengde på 22-23 m korresponderer også godt med Gokstadskipet dersom en legger dette skipets romstørrelse på 110 cm til grunn. I tillegg har en noen krumme roer fra funnet som var litt større enn krumroene i Osebergskipet, men som også kan forklares med at Myklebustskipet mest sannsynlig var bygd av litt tykkere furubord enn de smekre eikebordene i Osebergskipet eller har vært smidd til et annet formål, som f.eks forsterkning av rorstammen.

Den andre store haugen er "Skjoratippen", som også kalles "Shetelig's haug", etter at Haakon Shetelig undersøkte den i 1903.

Tidlig på 1800-tallet var det flere store gravhauger på Nordfjordeid, som må ha vært et mektig høvdingsete i Nordfjord i Merovingertid og tidlig Vikingtid. Flere av haugene inneholdt rester av båtsaum, så der har vært flere store skipsbegravelser i området. "Skjoratippen" og "Rundehogjen" står ennå, mens de andre haugene er utslettet.

Fra Eid er det ellers et kort stykke med båt til Gloppen, som også var et høvdingsete med internasjonale kontakter allerede før vikingtiden.

Restene av Myklebustfunnet er i dag i Bergen museum. Merkelig nok er ikke historien om Myklebustskipet og funnet fortalt til publikum sammen med utstillingen. Tross alt er dette rester fra et skip som trolig har vært større enn Gokstadskipet.

Remains of a burned viking ship of about 25 m in length was found in one of several grave mounds at the Myklebust farm in Nordfjordeid, Nordfjord, Norway. Excavated in 1874.

The ship was burnt in the funeral of a mighty viking chieftain. The stained imprint of the ship in the ground measured 25 metres from stem to stern. A bronze cauldron with the ash from the cremation, a vast amount of iron rivets and iron bosses from 58 shields were gathered in the center of the mound before the mound was built. The ornamentation on the bronze cauldron indicates an irish origin. The find is a parallel to one of the buckets found in the Oseberg ship, with a similar ornamentation.

The size of the ship may have been 25-30 metres, suggesting a war longship with 20 pairs of oars or more.

Of at least 7 large mounds in the vicinity of Myklebust, only the two mounds presented here are still visible. Several of the other mounds contained ships from burials, but were never properly excavated and have been leveled to the ground. The concentration of huge burial mounds in Eid, proves that Nordfjord was the base for a mighty clan in the Merovinger period and the Viking age.

The remains are exhibited in Bergen Museum, University of Bergen, Norway, but their story is not told properly to the audience.