Vikingskip.com Nordlandsbåter
Wooden boats from northern Norway
 
Index Kvalsund Oseberg Gokstad Tune Skuldelev 1 knarr Skuldelev 2 longship Bryggen ship Norse ship building Viking ship classes Saga ships Videos

Nordlandsbåt. Denne er en 2 roms færing, som er grunntypen for alle nordlandsbåter. Båten i bakgrunnen er en liten stramdebarmer. Legg merke til forskjellen i stavnene!

Modell av 1800-talls fembøring fra Nordland, utstilt på Bergen museum. Denne båten er av eldre type med krummere framstavn enn senere nordlandbåter.
Traditional "fembøring" from Nordland, exhibited in Bergen Museum. This one is of the early type with a more curved stem than the later types.

Nordlandsbåten "Sandsgaard" på 26 fot ved kai under Tall Ships Race i Stavanger sommeren 2004. Fra Trond Martinsen har jeg fått vite at Sandsgaard er lokalisert på Nedstrand i Ryfylke, Rogaland. Hun ble kjøpt til Sandsgård i 1924 som en motoråttring. Den er motorisert med en 2 sylindret Sleipner motor. Skroget er av overgangstype med kraftigere innved og tettere spant enn de rene seilbåtene. Kystlaget Kormt på Karmøy rigget båten slik at den også kunne seiles. Sandsgaard er i dag eid av Leirong Kystlag.
The 26 feet long boat "Sandsgaard" of the Nordland type.

Nordlandsbåten har en karakteristisk rett stavn. The steep stern is special to the boats from Nordland.

Nordlandsbåter og sjøsamer i Lyngen i Troms på slutten av 1800-tallet. Foto: Axel Lindahl.
Boats of the Nordland type and seasami's in Lyngen in Troms at the end of the 19th Century.

Nordlandbåten

Nordlandsbåtene representerer egentlig en hel gruppe båter, der det er lokale variasjoner som utgjør hver sine undergrupper. Nordlandsbåtene bygges fra Nord-Trøndelag og videre nordover i Nordland, Troms og i noen grad i Finnmark. Båtbyggingen i dag er i betydelig grad samlet til noen få distrikter, som Saltdal, Rana og Bindalen, mens den tidligere var mer utbredt. Saltdalsbåter og Bindalsbåter er begreper som betegner undergrupper av Nordlandbåtene, hhv. fra Saltdalen/Rognan og fra Bindalen en del lenger sør. Se kart.

Nordlandbåtene er åpne, spissgattede båter som er klinkbygde. Båtene kan i regelen både seiles og ros. Fra gammelt av har de et høyt råsmalt kvadratisk seil. Større typer har av og til med toppseil over råa.
Skroget kan deles i eldre og nyere type. Den eldre typen hadde krumme stevner, med stevntopp som svingte svakt bakover. Disse båtene hadde som regel bord av kløyvde stokker, som var økset til. Ofte bygde man båtene av gran, da det ikke var tilfang av furu i tilstrekkelige dimensjoner. Seintvokst furu nordafjells er også kortfibret og har sprø ved. Grana er derimot både lett og sterk, med en langfibret cellestruktur. Dette gir gode båter og gjør grana til et naturlig førstevalg som båtmateriale i nord. Unntaket var Salten, der man holdt seg til furu.

Den nyere nordlandbåten har tilnærmet rette stavner, der overgangen fra kjøl til stavn er krummere enn på de eldre nordlandbåtene. Dette er trolig en forenkling av byggemetoden, da det er lettere å feste bordgangene til en rett stavn. Det er mindre krevende å finne emne til rette stavner, og man kan i større grad bruke sagede bord. Unntaket er halsene som kløyves og hugges til vridd fasong. Overgangen fra gammel til nyere type ser ut til å ha skjedde på midten av 1800-tallet.

Et like markant kjennemerke som de rette stavnene, er selve skrogformen. Skroget legger seg "ut" over et lenger stykke enn hva som er vanlig for sønnafjells båter. Skoget har derfor nærmest parallelle bordganger midtskips, noe som gir både lav vannmotstand og god sideveis støtte under seiling. Skroget er innhult i "innløpet", slik at vannet ledes under skroget når farten øker. Nordlandsbåten er en hurtig båttype både til roing og seiling. Under ekstreme forhold skal den ha oppnådd 25 knop på slør. Da planer båten!

Et tredje kjennemerke på nordlandsbåtene er at de ofte er malt i fargeglade farger, som rødt, grønt og hvitt. Dette var en del av markedstilpasningen, for å friste kunden. Sekundært var det kanskje lettere å få øye på en båt på havet med hvite dekorlister. Jeg kjenner ikke til når det ble vanlig å male nordlandsbåtene, men det har i alle fall vært gjort siden 1800-tallet.

Keipene på nordlandbåten er ofte to pinner som står opp av en forsterket ripe. Årene hviler mellom disse pinnene. Men vanlige keiper er også brukt i nord.

De ulike nordlandsbåtene ble inndelt i størrelsesklasser etter antall rom i båten mellom toftene, i tillegg til antall årepar:

  • Færinger, 2 årepar, 2 rom, rundt 14 - 16 fot
  • Hundromsfæring, 2 årepar, 2 1/2 rom, 16 - 18 fot
  • Seksring, 3 årepar, 3 rom, 20 fot
  • Halvfjerderømming, 3 årepar, 3 1/2 rom, 22 - 23 fot
  • Fireroring, 4 årepar, 4 rom, 24 - 26 fot
  • Halvfemterømming, 5 årepar, 4 1/2 rom, 28 fot
  • Åttring av eldre type, 4 årepar, 28 - 34 fot
  • Åttring nyere, 5 årepar, 5 eller 6 rom, 30 - 38 fot
  • Fembøring, 5 eller 6 årepar, opptil 48 fot (14,5 m)
  • Stor-fembøring, ekstra store fembøringer

Færinger gikk også under betegnelsen "kjeks", dersom de var spesielt fint utstyrt. De større nordlandsbåtene fikk etterhvert gjerne en liten kahytt akter til ly for mannskapet. Et overbygd halvdekk framme forekommer også av og til.

Mot slutten av 1800-tallet ble nordlandbåten gradvis utkonkurrert av nyere båttyper, og gikk nesten helt ut av historien. Fra 1970 og utover har stadig flere igjen fått øynene opp for disse båtene, særlig til fritidsbruk. Dette har gjort at mange båter er reddet fra forfall og jonsokbål, og har fått en ny vår som restaurerte fritidsbåter. Båtbyggingen har også tatt seg noe opp igjen, og det er i dag flere aktive og svært kompetente båtbyggerier i drift. Takket være nordlandsbåten har tradisjonen med råseiling overlevd uavbrutt. Lenger sør i Norge gikk de gamle ordene ot uttrykkene knyttet til råseiling ut av bruk, mens de såvidt overlevde blant fiskere i nord-Norge. Blant annet tvang krigen enkelte fiskere til å gå tilbake til seilbåter i denne perioden, og dermed overlevde uttrykk og metoder.
Mange av uttrykkene som i dag er tatt opp igjen blant råseilentusiaster i Sør-Norge, Sverige og Danmark er i stor grad basert på de uttrykkene som fra gammelt av ble brukt i nord. Når denne spede rest av tradisjon faktisk finnes, så er det bedre at man holder på dette, enn at man finner på sine egne uttrykk. Slik kan alle råseilergruppene i Skandinavia i dag være med på å bære denne delen av vår felles norrøne kuturarv videre.

Enkelte av båtbyggerne i nord har svært gode nettsider. Her er noen av dem:

Gunnar Eldjarn båtbyggeri
Kai Linde
Ulf Mikalsen

The Nordland boat

The "Nordland boat" represents a group of boat types typical for northern Norway, in the counties Nordland, Troms and Finnmark. (Nord=North in Norwegian, from Old Norse "norðr")

Most of the boat building in Nordland have traditionally been concentrated to the Saltdal and Bindal regions. The boats from Saltdal were usually built from pine, which spruce was common in Bindal. Boat older than 1850 had more curved stems than more recent boat types. The straight stems are a signature of the modern Nordland boat. The decorative paintings in red, white and green stripes were also introduced in the 19th century, to promote the sales of the boats. Another typical feature are the oarlocks, which are made as thole pins, rather than kabes.

The Nordland boats were made in many different sizes. The boat and ship classes follow a system based on the Norse "room" number, where one "room" is the space between two thwarts (rowing benches), starting with the faering with two pairs of oars and correspondingly two "rooms". The fore and aft rooms are not counted. The classing system is slightly inconsistent, as some of the boat classes also follow the number of pairs of oars:

Færing (aka. "kjeks"): 2 pairs of oars, 2 rooms, LOA 14-16 ft.
"Hundromsfæring" (large færing): 2 pairs of oars, 2 1/2 room, 16-18 ft.
Seksring: six oars=3 pairs of oars, 3 rooms, 19-21 ft.
Halvfjerderømming ("half four rooms": 3 pairs of oars, 3 1/2 rooms, 22-23 ft.
Fireroring (fire=four): 4 pairs of oars, 4 roms, 24-26 ft.
Halvfemterømming ("half five rooms"): 5 pairs of oars, 4 1/2 room, 28 ft.
Åttring (åtte=eight oars) of older type: 4 pairs of oars, 28-34 ft.
Åttring of recent type: 5(!) pairs of oars, 5 or 6 rooms, 30-38 ft.
Fembøring: 5 to 6 pairs of oars, 40-48 ft.
Stor-fembøring (stor=large): +48 ft (very rare today)

The Nordland boats are beautiful, seaworthy and fast boats, capable of reaching more than 20 knots, semi-planing under extreme conditions. However, they should normally be reefed in the speed exceeds 13 knots, to prevent them from "running loose", with the aft rudders hanging loose in the air. The rig is traditionally a square sail, hung from a relatively narrow yard. Larger boat types could also be fitted with a top sail.

Sjøsamene og nordlandbåten

Jeg kan ikke unnlate å nevne sjøsamene når nordlandsbåten skal omtales. I mye av den litteraturen man finner i dag, så blir sjøsamene som regel omtalt i forbindelse med sydde nordlandbåter (ikke klinkede) og elvebaskene fra Finnmark. Heller ikke i moderne samisk faglitteratur finner man mye om sjøsamene. Det kan se ut som om dagens samiske samfunn er orientert mot innlandskultur og reindriftsnæring.

Men var det virkelig slik at samene kun bygde sydde båter? Svaret er et rungende NEI!

Den samiske båtbyggertradisjonen overlapper mye med den vanlige "norske" båtbyggertradisjonen i Nord-Norge. Informasjonen finnes gjemt i bygdebøker rundt om, men den er vanskelig tilgjengelig utover det enkelte bygdelag. Museer og historikere ser ikke ut til å ha lagt synnerlig vekt på å løfte denne kunnskapen fram i lyset. Tvertom ser det ut til at man har befestet inntrykket av samiske båtbyggere som mer primitive enn de norske båtbyggerne.

Jeg tror at en del av årsakene ligger i fornorskningspolitikken de siste par århundrene, samt markedstilpasning av samiske båtbyggere som bygde for den allmenne norske kystfisker. Dette har gjort at sjøsamene har tidligere blitt assimilert i kystbefolkningen enn den øvrige samiske befolkning. Mange samiskbygde båter har nok også blitt tolket som norskbygde i ettertiden, da man rett og slett har oversett at båtbyggeren har vært samisk.
Det er en grov forenkling og direkte feil å si at samene bare bygde sydde båter. De var smeder og utvant jern akkurat som norske båtbyggere. Sagaen til Snorre Sturlason forteller at det var samiske båtbyggere som bygde nytt skip til Sgurd Slembe på 1100-tallet. Dette skipet ble kjent som en "senebundet furubåt" som var raskere enn noen andre skip. Denne byggingen foregikk på vinteren. Kanskje surret de bordene rett og slett av mangel på jernklink? Når telen går dyp, så er det ikke tid for å vinne ut jern, mens dyresener er tilgjengelige året rundt.

Norske og samiske båtbyggere har bygget de samme jernklinkede båttypene side om side, i noen bygdelag helt bokstavlig. Det er sannsynlig at kultur- og teknologipåvirkningen har gått begge veier, og at begge sider har bidratt til utviklingen av nordlandsbåtene i samarbeid med fiskerne som brukte båtene. I Finnmark laget samene også de mer rene samiske båttypene, som elvebaskene og de sydde nordlandbåtene med tettere spant.

Temaet nordlandsbåt favner videre det som bare har med båtbygging å gjøre. Det dreier også inn på historie og politikk, og røper noen sider ved det norske samfunnet som det ikke er bare grunn til å være stolt av. Derfor er dette vanskelig å skrive korrekt og nøytralt om, og her er det mye ugjort per i dag.

20.05.2007
Jørn Olav Løset

Mer om de rene samiske båttypene - elvebask og skoltebask.

Til toppen : Heim - home

Copyright 2005 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no