Kiteskiing Forside > Fjellturer > Vi har vår
egen "kitespot" for kiteskiing: Lillebøheida i
Dalsbygd, Volda, Møre og Romsdal
Jula '03 fikk Jørn seg skidrage - kite
- i julegave. Nesten mistenkelig generøst av
Tove. Hadde hun baktanker om å bli kvitt meg
på en "renslig" og selvforskyldt
måte..? Vel, uansett skulle dette prøves.
De første spede forsøkene begynte i påska
da broder Stig var på besøk.
Kiteskiing har en viss terskel før man
behersker det, og hjelm er et absolutt must.
Noen kaller det en ekstemsport, men det er
vel litt hva man legger opp til selv. Dragen
er en foil på 7 kvm av merket Quadrifoil.
Den styres med fire liner ved hjelp av to
styrespaker, og skal passe både for
begynnere og viderekomne i ikke altfor hard
vind. Kiten er nokså enkel, uten
avlastingskrok. Før man gjør dette på
snø, er det lurt å ta noen økter på
flatmark uten ski på beina. Først når man
klarer å styre dragen sånn noenlunde med
spakene er det tid for å komme over på
snø. Her er en lang vei å gå før dette
berherskes, så her vil komme flere bilder
etterhvert som framskrittene kommer. Mer om
kiteskiing på kite.no.
Dag
1: Vi
visste egentlig ingenting om hvordan dette
kom til å fungere i praksis, men teorien
hadde vi lest fort gjennom. Det er mye styr
den første gangen med å ordne tauene innen
man er klar til å få beistet opp i lufta.
Vi hadde kjørt dragen litt på barmark på
forhånd, men det skulle vise seg helt
annerledes å komme over på ski. Bl.a blir
draget mye mindre når man følger med
dragen, i stedet for at man kan stemme i mot
med sko. Dessuten må man følge med på
terrenget og skiene.
Her er vi på den store sletta rett sør for
Lillebøvatnet i Dalsbygd. Her er store og
slake vidder utenfor selve vannet, slik at
man kan kite over et flere kvadratkilometer
stort område.
10
- 9 - 8 - 7 ... Stig er veldig klar til launch.
Endelig
i gang!
Stig
var heldig og fikk seg et ganske langt drag før
vinden ble for skiftende. Han fikk også sitt første
løft. Rimelig uforberedt svevde han plutselig et par
meter oppe og 10 - 12 meter avgårde uten
bakkekontakt. Dette gav litt ettertanke om kreftene
som settes i sving.
Mer
tørrtrening i lavlandet måtte til.. Kiten i
nærbilde. Quadrifoilen har sydde kanaler som gjør
at dragen spenner seg fint ut og fanger vinden godt.
Dag
2
Det
lå 40 cm nysnø på fjellveien etter natta, men RAV'en
brøytet selv. Bare å gasse på oppover! Kanskje bra
Tove ikke var med.. hehe.. Men vi stoppet før vi
kjørte oss fast.
.
Været
så lovende ut i starten. Men det skyet snart over og
lyset ble flatt. I tillegg kladdet fellene enormt!
Ja, vi vet at feller kan impregneres. Men det var det
å huske på det, da...
Klart for kjøring, men
vinden var ikke på lag med oss. Den skiftet
stadig både i retning og styrke. Det er da
vanskelig å finne rett posisjon for å få
kiten i lufta. Så det ble å vente og vente.
Men brått var vinden der en stakket stund,
og jeg raste avgårde et lite stykke. Kilende
moro!
Jørn øver på å
kjøre kiten fra stillestående nede ved
hytta. Jeg øver da på hvordan kiten
oppfører seg i ulike stillinger, lager
8-tall, hvor tungt draget da blir osv.
Man er ikke klar for å komme over på
ski før man kan kjøre kiten helt ut til
ytterpunktene, opp i nøytral og ta den
pent ned igjen. Fjellet bak byr forresten
på fin toppturmulighet til Trollvasstind
på 1285 moh uten at man utsetter seg for
særlig stor skredfare.
Snart ligger snøen
der oppe igjen, og da skal dette prøves
ut videre.
. 
