Disse sidene har vi laget for å gi litt info om noen
av toppene i nærområdet vårt, slik at andre
kanskje blir nysgjerrige på å ta disse turene.
Sidene om Briksdalsbreen er også litt interessante,
da det nå i ettertid har vist seg at vi gikk flere
turer da breen var på et hundreårs maksimum rundt
tusenårsskiftet. Vi var ikke klar over det den
gangen. Det er bare å håpe på at breen vil vokse
igjen senere, og at den ikke har trukket seg tilbake
for godt pga. klimaendringer. Bruk menyen til venstre
for å se nærmere på hvert enkelt turmål.
Vi er
glade i å bruke naturen rundt oss, og lar gjerne
valg av aktiviteter veksle med årstidene. Vi har
forsøkt å velge utstyr som i størst mulig grad kan
brukes til flere ting. Basisutstyret er et par gode
fjellstøvler, en skikkelig sekk og skallbekledning
fra topp til tå. Alltid ull innerst! De fleste
turene våre går i nærområdet vårt på Sunnmøre.
Innen en kjøreavstand på to timer når vi til foten
av de fleste fjell her, enten det er en klippe i
havgapet eller en brearm inne ved Jostedalsbreen.
Turinteressen vår har utviklet seg over mange år, i
takt med større erfaring, økt rekkevidde og tilgang
på bedre utstyr. Vi gikk brekurs i 1994, og det
åpnet ytterligere et nytt interessefelt, selv om vi
ikke så ofte er på bre. Jakt er også blitt viktig
om høsten, da det er en stor hjortebestand her som
må høstes av. Med årene har det faktisk blitt
hundrevis av jaktturer, da her i Dalsbygd og på
Bjørkedalen.
Det å
få barn innebar for oss et tidsskifte turmessig.
Gamle vaner, ønsker og behov måtte da komme litt i
andre rekke fordi turene nå måtte legges opp på de
minstes vilkår. Vi raste nok litt mer før, og gikk
lengre og tyngre turer. Men ungene ser små universer
der vi voksne lenge har hastet forbi. Å se dem
boltre seg er derfor nesten som å se seg selv en
gang langt tilbake i tiden. Det føles litt godt og
gjør ikke turene mindre verdt. Det er ikke alltid
så om å gjøre at turen er lang eller går til de
høyeste tindene, selv om de "lange"
turdrømmene fortsatt lever. Mye viktigere er det at
en trives på tur.
Anne og Endre får stadig lengre rekkevidde. Terreng,
høydemetre og timer betyr mer enn kilometer når vi
skal planlegge en tur. Endre var på Lisjetoren i 06,
og begge kom opp på Trollvasstind i fjor. Nå i '08
kom han seg opp på Felden. For Håvard er fortsatt
alt nytt, og for ham må vi fortsatt legge lista
lavt. Det ligger en utfordring i å huske på at det
ikke er våre fjelldrømmer som skal realiseres
gjennom dem, men at de får gå turene på sine egne
premisser. Vi kan hjelpe dem og motivere dem, men i
bunnen må det ligge en lyst til å gå og oppleve.
I takt
med at stadig flere får øynene opp for fjellet til
opplevelse og trening, så ser vi også en tendens
til at fjellet brukes som arena for konkurranser,
selvbekreftelse og selvhevdelse. En snørenne er
f.eks ikke lenger ei renne, men en "pipe",
i alle fall for noen. Andre springer opp fjell og
får målt tiden i tidels sekunder. Det er
selvfølgelig lov å prøve seg av og til, bare man
ikke sporer helt av. Sportsindustrien og
sportsbutikkene pusher nytt utstyr i høyt tempo, og
kan bidra til at nybegynnere opplever at lista legges
for høyt til at man vil begynne med friluftsliv. Det
er litt synd, for man kan faktisk gå flotte turer
likevel med enkelt og lett utstyr, og deretter ta det
stegvis. På den annen side er det nå utrolig mye
bra utstyr å få fatt i, men strengt tatt er det
ikke alt man trenger.. De første turene våre for 30
- 40 år siden var tross alt med beksømsko og treski
eller med lave turnsko, men gav rike minner likevel.
I våte
høstkvelder eller når vinterstormene raser, er det
gjerne inspirerende å lese om andres opplevelser i
fjellet. Bøker som vi har har spesielt stor glede av
er "Bergtatt" fra '80-tallet,
"Friluftsliv" fra 50-tallet og 1800-talls
klassikerne "Tre i Norge, ved to av dem",
"Sunnmøre" av Kristofer Randers
(Randersboka) og det store verket "Den nordlige
arena" (The Northern Playground) av W.C.
Slingsby. Flere bøker har kommet til senere, men
disse vil nok alltid ligge i bunnen.
Tove
& Jørn Løset