Etter to store ras fra Ramnefjell i 1905 og
1936 har folketallet i grendene Bødal og
Nesdal blitt halvert to ganger med bare en
generasjons mellomrom. Disse rasulykkene er
blant de største naturkatastofene i Norge i
nyere tid. Ramnefjellet har et stort loddrett
fjellparti med vertikale lag av dårlig fjell
i den ellers solide gneisen. Når det
dårlige fjellet har blitt utvasket og
frostsprengt, har store fjellstykker løsnet
høyt oppe i fjellet, rast ned og dratt med
seg ura under før det hele har rast ut i
Lovatnet. Dette har skapt enorme
tsunami-liknende flodbølger som har skylt
over grendene langs Lovatnet. Alt som stod i
veien for flodbølgene ble med drepende kraft
knust til pinneved, kastet langt avgårde
eller ble sugd ut i vannet.
Utsikt mot rassåret i
fjellsida i Ramnefjellet. Rasene fylte nesten
igjen sundet i Lovatnet. Nesodden ligger til
nede til høyre. I 1936 raste 1 million kbm
fjell ut fra 800 meters høyde. Flodbølgen
slo helt over Nesodden, og nådde en høyde
på 74 meter. Bølgen skyllet videre over
Bødal og sopte nesten alt ut i Lovatnet.
Nede til venstre i bildet lå gardene på
Ytre Nesdal.
Nesdal rundt 1890. Disse
gardstunene ble knust og vasket bort av
flodbølgen i 1905. Foto: A.B. Grodaas.
Raset i 1905
Klokka halv tolv på kvelden søndag den 15.
januar i 1905 løsnet et fjellstykke på ca
50000 kubikkmeter ut 500 meter oppe i
fjellveggen i Ramnefjell. På sin ferd
nedover ble ytterligere 300000 kubikkmeter av
ura under dratt med videre. Nærmere 900000
tonn steinmasse slo ned i Lovatnet og skapte
en enorm flodbølge.
27 mennesker omkom i Bødal og 34 på Ytre
Nesdal. I alt omkom 61. Av disse ble bare 9
funnet. 60 hus ble helt ødelagt. I tillegg
ble 94 kyr, 145 sauer, 10 hester og 16 griser
drept. Nesten alle naust og båter ble knust.
Dampbåten "Lodalen" ble kastet 350
meter innover land på Nesodden. Ytre Nesdal
ble helt ødelagt, mens Indre Nesdal gikk
klar av flodbølgen. 61 mennesker overlevde,
og av disse var flere hardt skadet, i
hovedsak med brudd og klemskader. Flere frøs
også regelrett i hjel i timene etter at
flodbølgene hadde rast fra seg. En del hadde
fått vann i lungene og døde av
lungebetennelse i dagene etter. Hjelp utenfra
kom seint da kommunikasjonene ut av bygda var
brutt, så folk måtte klare seg selv de
første dagene.
En kan gjerne undre seg over hvordan det var
å være overlevende etter noe slikt. Kanskje
var nesten hele familien borte og i tillegg
hadde en mistet både hus og buskap. Et
ektepar på Ytre Nesdal var på reise til
lege i Bergen da raset kom. Gården hjemme
ble totalt rasert og alle de seks barna som
var igjen der ble drept. Senere det samme
året døde også kona i barsel, og mannen
satt igjen alene. Likevel tok han fatt på å
bygge opp igjen garden og heimen sin. Det
samme skjedde på de andre gardene i Bødal
og Nesdal. De nye tunene ble flyttet lenger
fra Lovatnet i tilfelle nye ras.
Raskatastrofen i 1905 fikk bare beskjeden
omtale i riksavisene, og hjelpearbeidet ble
stort sett organisert lokalt.
Likfølge langs Lovatnet
etter raset i 1905. Foto: Kirkhorn.
Restene av Bødal i
1905. Det som ikke var skylt på vannet, lå
igjen som knust vrakgods. Foto: A. Nesdal.
I tiden etter ble raset
i seg selv en turistattraksjon, i tillegg til
hesteskyssen til Kjenndalsbreen.
Turisttrafikken tok seg opp, og det ble
arrangert sightseeing i dampbåt forbi
Ramnefjell. På Kjenndalsanden ble det bygd
restaurant. Bygdene blomstret i
mellomkrigstiden.
1936-raset
Den 13. september 1936 buldret det igjen i
Ramnefjell. Denne gangen var raset ennå
større og løsnet høyere oppe. 1 million
kubikkmeter stein raste ut i 800 meters
høyde. Siden det var høst var også
vannstanden i Lovatnet høyere enn sist.
Flodbølgen fikk derfor enda mer ødeleggende
kraft, og nådde en maksimal høyde på 74
meter. Denne gangen ble Indre Nesdal
truffet av flodbølgene og helt visket ut,
mens Ytre Nesdal gikk klar. 26 omkom i Indre
Nesdal. Flodbølgene slo også helt over
Nesodden og skyllet over tunene i Bødal fra oversiden.
Det hjalp derfor ikke at tunene hadde vært
flyttet etter 1905. Nesten alt i Bødal ble
sopt på vannet og 44 mennesker omkom. Også
videre nedover langs Lovatnet ble det store
ødeleggelser. Ved Vassenden hadde bølgene
fortsatt drepende kraft med en høyde på 15
meter og ødela gårdene nærmest vannet. De
overlevende fortalte at det i alt var tre
store flodbølger, og av de tre var den andre
bølgen den største. I alt omkom 74
mennesker i 1936. Denne gangen ble hendelsen
mye omtalt i både riksaviser og på radio,
og det ble startet hjelpeaksjoner av ulike
slag.
11. november samme høst
gikk det et enda større ras fra Ramnefjell,
men denne gangen var ura og vannet under
Ramnefjell så oppfylt av de tidligere rasene
at flodbølgene ikke ble så store. Også i
1950 gikk det et nytt ras av samme
størrelse, men heller ikke dette fikk like
ødeleggende virkning. Men nå hadde folket
fått nok, og Nesdal ble helt fraflyttet. I
Bødal var det bare et bruk igjen med
bosetning. I dag er Nesdal gjengrodd med
skog, mens det fortsatt er drift i Bødal.
Ramnefjell regnes fortsatt for å være
rasfarlig, men med mindre fare for like store
flodbølger. Skadene etter tsunamien i
sør-øst Asia andre juledag 2004 må lokalt
ha liknet mye på hva som skjedde i Lodalen,
bare at antallet ofre er så tragisk mye
høyere.
Kilde om rasulykkene:
Boka "Lodalen - fager og fårleg"
av Sigurd Nesdal, utgitt 1983.
Svart-hvitt bildene her er faksimiler derfra,
scannet av meg. Bildene er uansett så gamle
at fredningstiden for fotografiene
sannsynligvis er ute. Boka finnes nok på en
del biblioteker rundt om og gir en detaljert
skildring av hvordan katastrofene må ha
fortonet seg for de som ble rammet. Øvrige
bilder er tatt selv.
