Noen vikingskip kjent fra sagalitteraturen

Leidangskipene

Leidangen var kongens "marine", kommandert ut som skattebyrde når kongen trengte det. Leidangen var inn delt i "skipreider", der et visst område hadde ansvaret for å utruste et skip. Dette innebar både skipet selv, det nødvendige utstyr og mannskapet selv. Slik sett var leidangen en form for både skattlegging og "verneplikt".
Skip med 20 - 25 sesser var mest vanlige. Disse var gjerne bemannet med 90 - 100 mann. Sagaene har mange eksempler på at større skip mistet fordelene ved de mindre skipenes manøvrerbarhet og hurtighet.
Ved hjelp av vardebrenning på markerte høydedrag med vide siktlinjer kunne varsel om utkommandering av leidangen gå langs hele norskekysten på bare noen få dager.

"Tranen" - ca 995

Skipet til kong Olav Tryggvason (973 - 1000 e.Kr.). Snekke på 30 rom bygd på slutten av 900-tallet, trolig i 995. Skipet ble bygd i Nidaros (Trondheim). I følge sagaen skal skipet ha hatt høye stavner og vakkert, men ellers vært heller lavbygd.

"Ormen Skamme" - ca. 990

30 roms drake bygd på slutten av 900-tallet for Raud den ramme, Salten, Hålogaland. Skipet ble overtatt av Olav Tryggvason etter at Raud ble fanget av kongen om natta og henrettet på bestialsk vis ved at kongen tvang en hoggorm ned i halsen på Raud. Ormen Skamme hadde 30 rom/årepar og var i flg. Snorre Sturlason stort i forhold til dette antallet. Det hadde gyldne dragehoder og en antatt lengde på rundt 35 m. Kong Olav var svært fornøyd med dette skipet og det dannet forbilde for det enda større "Ormen Lange". Etter byggingen av Ormen Lange ble det første skipet kalt "Ormen Korte". I noen oversettelser er også navnet "Ormen Stutte" brukt. I norrøne tekster og på islandsk er skipet kalt "Orm hinn skamme".

Utdrag fra Snorre på islandsk:

"Var það dreki og ger eftir því sem Ormur sá er konungur hafði haft af Hálogalandi en þetta skip var miklu meira og að öllum hlutum meir vandað. Það kallaði hann Orm hinn langa en hinn Orm hinn skamma. Á Orminum langa voru fjögur rúm og þrír tigir. Höfuðin og krókurinn var allt gullbúið. Svo voru há borðin sem á hafskipum. Það hefir skip verið best gert og með mestum kostnaði í Noregi."

Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kap. 88.

"Ormen Lange" - ca. 996

"Ormen Lange" er nok sagaenes mest legendariske langskip. Det ble bygget i 996 eller 997 for kong Olav Tryggvason ved Ladehammeren i Trondheim. Det var ekstraordinært både i størrelse og utførelse, og ble berømt allerede i sin samtid. Skipet er omtalt i flere samtidige skaldekvad og senere av Snorre Sturlason i sagaen om Olav Tryggvason.
Snorre nevner at Ormen Lange hadde 34 rom, dvs at det var en 34 sesse. Det kan ha hatt to eller tre mann på hver åre. Om mannskapet sier Snorre: "Det var åtte menn i hvert halvrom på Ormen, og de var valgt ut én etter én. 30 var i forrommet."
I stavnen hadde det et utskåret og forgylt dragehode og en forgylt dragehale akter. Snorre oppgir bordingen til å "ha vært så høy som på et havskip". Han omtaler også skipet som et langskip av type "busse". Man skilte mellom ulike typer langskip, der det ikke er urimelig å anta at en "busse" hadde det høyeste fribordet av disse typene. Høyden fra bunn kjøl til topp reling kan ha vært hele 4 m, noe som gav store fordeler i nærkamp mot skip med lavere reling. Et høybordet skip vil da være vanskelig å entre. Ved stavnen hadde Ormen Lange "løfting", som trolig var et halvdekk som lå høyere enn i resten av båten. Med så høye stavner som Ormen Lange må ha hatt (6 - 7 m?), vil det ha vært nødvendig å lage en slik løfting for i det hele tatt å gjøre det mulig å sloss over relingen helt fremst i stavnene. Snorre nevner "stavnboer" som en egen gruppe av mannskapet som hadde sin plass helt framme i stavnen. Flere steder nevnes også våpenet "stavnljå" som ble brukt til å krøke rundt motstanderen og deretter rykke til. Slemme greier! En del taler for at også resten av båten har hatt et slags dekk, men det er uklart hvordan dette har vært utformet. Sagaen nevner også at skipet var utstyrt med tofter. Det er usikkert om disse var faste eller egentlig var løse skipskister som mannskapet satt på. Kan hende hadde skipet et dekk under toftene, noe som i så fall ville gitt mannskapet større bevegelsesfrihet i strid.

Hvor stor var Ormen Lange?

Hvis Snorres opplysninger om mannskapet stemmer, så hadde Ormen Lange et mannskap på minst 300 mann, og kanskje det dobbelte. Hvis det det er to "halvrom" per rom, dvs. rommet mellom spantene. Mannskapet har da vært nærmere 600 mann. Dette kan synes mye da det ville kreve en lasteevne på minst 70 tonn bare for mannskapet med utrustning. Med annet utstyr og båtens egenvekt ville dette ha krevd et deplasement på minst 90 tonn. Hvis man regner svært grovt på dette og antar at Ormen fullastet har hatt samme dypgående eksempelvis Skuldelevknarren med 1,3 m, 50% mer enn knarrens bredde og det doble av knarrens lengde under vannlinjen, får man et deplasement på rundt 100 tonn.
Skuldelevknarren hadde et deplasement på 34 tonn med bedskjedne 16,5 m lengde og 4,5 m bredde. Teoretisk kunne derfor Ormen hatt den nødvendige lasteevnen til å ta minst 500 mann. Men ville den hatt plass til det på dekk? Hvis man igjen forenkler litt, og sier at båten var 35 m lang med en gjennomsnittlig bredde på 7 m, gir dette et dekksareal på 35 m x 7 m = 245 m². Med 1 kvadratmeter per mann (med plass til å ta åretakene), gir dette plass nok til et mannskap på ca 250 mann.

Opplysningene om 34 årepar gir også en viss pekepinn på størrelsen. På Gokstadskipet var avstanden mellom årehullene 110 - 115 cm. Siden skipssiden danner en bue i forhold til skipets midtlinje, var avstanden mellom sessene noe mindre. På 16-sessen fra Gokstad var denne avstanden ca 1,0 m. Hvis man antar at Ormen Lange ble bygget etter de samme innbyrdes proporsjonene, så kan man multiplisere antall årepar med 1,0 m for å få lengden fra fremre sess til akter sess. Den blir da 34 m. I tillegg kommer lengden av for- og akterrommet. Det er ikke uten videre gitt at det er korrekt å skalere opp Gokstadskipet for å finne disse lengdene, da skroget til Ormen Lange kan ha hatt en annen og kanskje smekrere form enn Gokstadskipet hadde. Om man nøkternt legger til 5 meter for og akter, får man at Ormen Lange hadde en total lengde på 44 m. Dette må sees på som et beskjedent anslag.
Dersom man øker den innbyrdes sessavstanden med 10 - 20 %, som slett ikke er mye, så ender man opp med en totallengde på mellom 50 og 60 meter. Selv om det kan være fristende å gjøre dette i anslagene, så må en huske på at vikingene gjennomgående var mindre av vekst enn dagens nordmenn. Mannshøyde på den tiden var ca 170 cm. Videre må en nok regne med at båtbygging var ressurskrevende for byggherren, slik at dimensjonering av et skip nok i regelen ble et kompromiss mellom materialbruk og romslighet for mannskapet, selv for en konge.
Om man likevel velger å bruke Gokstadskipet som mal, og skalere opp dette får man en totallengde på 48 m for Ormen Lange. Trolig blir da lengde/bredde forholdet feil, og man ender opp med et skrog som er for bredt.

Bredden av Ormen Lange er også uviss. Hvis man antar et lengde/bredde-forhold på 5 som fortsatt gir et skrog som glir lett i vannet, kan Ormen godt ha hatt en bredde på 8 - 9 m, kanskje opp mot hele 10 m. Det vil da bli nok dekksareal og deplasement til et mannskap på 400 - 500 mann.

Torberg Skavhogg

Helt særegent for Ormen Lange er at en av båtbyggerne nevnes ved navn i sagaen. En som het Torberg var misfornøyd med hvordan skipet ble bygget. Han satte så livet inn på å skamhogge skipet i relingene da det nesten var ferdig. Kongen ville først drepe syndebukken, men godtok Torbergs forklaring på hvorfor han hadde skadd skipet. Torberg ledet deretter ferdigstillelsen og kongen ble fornøyd. Skipsbyggeren ble kalt "Torberg Skavhogg" etter dette.

Slaget ved Svolder

I år 1000 var både Trana, Ormen Korte og Ormen Lange med i det berømte "Slaget ved Svolder" ved vikingtidens "Vendland" helt sør i Østersjøen. Dagen var 9. september.
I denne kampen ble kong Olav utsatt for svik og ble ledet inn i bakhold mot danekongen Svein, sveakongen Olav (Olof Skötkonung) og Eirik Jarl Håkonsson fra Norge. Fienden lot det meste av flåten til kong Olav seile nord og til havs, mens de lå i skjul bak øya Svolder og ventet på kongsskipene. Disse skipene var de største og tregeste i flåten, trolig vasstrukne og tunge, og kom derfor sist. Under angrepet ble skipene til kong Olav ble bundet sammen sideveis, men ble ryddet ett for ett inntil bare Ormen Lange var igjen. Da kong Olav tilslutt måtte hoppe overbord, var han allerede skadet. Mest sannsynlig druknet han der, men ryktene gikk i ettertid om at han likevel hadde nådd land og kom seg unna. Men til Norge kom han aldri mer tilbake. Etter hans fall ble Ormen Lange tatt som hærfang av Eirik jarl. Men skipet var svært skadd etter slaget og dessuten dyrt å holde i drift. Mye taler for at skipet ble lagt i opplag etter slaget og senere brent.

Det er vanlig antatt at Svolder lå ved øya Rügen ved Østersjøen i nåtidens Tyskland. Oversettelsene av sagaene til Snorre Sturlason er noe uklare på dette punktet. Utgaven til forlaget LibriArte fra 1995 nevner i Olav Tryggvasons saga, avsnitt 99, i parentes at øya Svolder egentlig skal være en flodmunning rett vest for Rügen. Dette kan vanskelig stemme, da det er mer sannsynlig at Olav Tryggvason etter sitt besøk i Jomsborgen i Vendland satte seil rett nord mot Norge øst for Rügen. Vendland var området rundt dagens Wolin og Swinoujscie i nordvestre Polen. Ved å seile innaskjærs sør og deretter vest for Rügen ville han både spilt tid og vært enda mer utsatt for angrep enn om han satte kursen rett nord mot åpent hav. Trolig har han hatt bør i nordvestlig retning denne dagen.

Jeg har mottatt en mail fra Kjell Høgseth som mener at Svolder er identisk med den lille øya Greifswalder Oie som ligger rett øst for Rügen. Sagaens beskrivelser av steder og seilingsleder denne dagen stemmer bedre overens med Høgseths teori. Jeg blir ikke forbauset om det ennå finnes lokale sagn og stedsnavn i området som kan bekrefte dette, slik det i mange tilfeller er i Norge. Lokalbefolkningen vet ofte mangt interessant i form av legender og sagn som ikke blir "sant og kjent" før en anerkjent forsker skulle komme til å pirke i stoffet. Kanskje ligger informasjonen der i gamle kart? Jeg har fått tillatelse av Kjell Høgseth til å publisere et bilde av Greiswalder Oie med hans kommentarer (klikk her - ppt.fil 664 kb).

Mer om Jomsvikingene og Vendland >>.

"Barden" - 980 - 990

Barden var skipet til Eirik jarl og i bruk samtidig som Ormen Lange rundt år 1000. Det var stort og høybordet, og utstyrt med en slags rambukk foran stavnene. Kan hende var skipet på størrelse med Tranen og Ormen Korte, eller noe mindre. Skipet deltok i slaget ved Svolder.
Snorre beskriver Barden slik: "Eirik jarl hadde en meget stor "barde" som han pleide å bruke i viking; det var "skjegg" øverst på begge stavnene, og nedover fra det en tykk jernplate som var like bred som kjølen, og gikk helt ned i sjøen."
Kanskje var Barden bygget med forbilde i langt eldre greske krigsskip som hadde en rambukk i vannlinjen i forstavnen som en forlengelse av kjølen. Et slikt baugspyd ville vært et fryktelig våpen for å senke eller skade motstanderens skip. Greske skip var ofte malt med stiliserte ansiktstrekk i forstavnen som øyne og skjegg. Språklig kan det være slektskap mellom det engelske ordet "beard" som betyr "skjegg" og skipsnavnet "Barden". Dette taler også for at Barden hadde forbilde i greske krigsskip.

"Visund" - ca 1020

Visund var Olav Haraldson "den Hellige" sitt skip. Det var stort, kanskje omtrent som Ormen Lange. Det var prydet med et forgylt "visundhode", dvs et bisonhode med horn, i stedet for et dragehode. Skipet er videre omtalt som en stor skeide. Sigvat skald kvad slik om Visund:

Harald Hardrådes "Ormen" - ca 1060

Skipet til kong Harald Sigurdsson Hardråde (1015 - 1066), bygget i Nidaros rundt 1060. Omtalt i Harald Hardrådes saga av Snorre Snorre som et "busseskip" på størrelse med Ormen Lange. Skipet er også omtalt som en "drage", dvs et langskip. Det var på 35 rom, og "stort" for sin størrelse. Det hadde 35 årepar. Skipet hadde forgylt dragehode i framstavnen og en krokformet akterstavn.

Snorre omtalte skipet slik:

"Han lot bygge et skip om vinteren ute på Ørene; det var et busseskip. Dette skipet ble gjort av samme størrelse som Ormen Lange, og det ble gjort så omhyggelig som mulig på alle måter. Foran var det et dragehode og akter en krok, og nakkene var gullbelagte. Det hadde 35 rom og var stort i forhold til det, og meget vakkert. Kongen lot alt utstyret på skipet velge omhyggelig, både seil og rigg, anker og ankertau."

Da skipet ble sjøsatt i Nidelva stod mange og så på. Tjodolv skald kvad slik om sjøsettingen:

Ormen Lange glir ut fra Nidaros. Tegning av W. Wetlesen.

"Bøkesuden" - ca. 1122

Bygget i Nidaros for kong Øystein Magnusson rett før han døde i 1123. Skipet var på størrelse Ormen Lange, med dragehode foran og en krok akter. Høybordet, men beskrevet av Snorre som med noe lave stavner.
Bøkesuden ble siden brukt av kong Inge Haraldsson Krokrygg og Erling Skakke.

"Reinen" - ca. 1130

Langskip på 22 rom, kjent som et hurtigere skip enn alle andre. Brukt til å jage Sigurd Slembe og hans menn da de kom fra nord-Norge med raske skuter som var bygd av samene.

Jarl Filippus' skip

Et høybordet langskip bygd i Tønsberg i 1206. Skipet hadde 36 rom, som antyder en lengde på kanskje hele 50 m. Bredde 25 alen, dvs. ca 15 m. To årerader med 48 årer i øverste rekke og 24 i nederste rekke. Årelengde opptil 20 alen. Opptil fire mann på hver åre. Mannskap på over 400 mann?

"Mariasuden"

36 rom stort. Nevnt i sagaen i 1256. Bygget for Håkon Håkonssen i Bergen. Størrelsen antyder et skip på minst 40 meter.

jol