Index | Kvalsund | Oseberg | Gokstad | Tune | Skuldelev 1 knarr | Skuldelev 2 longship | Bryggen ship | Norse ship building | Viking ship classes | Saga ships | Videos |
Noen vikingskip kjent fra sagalitteraturen Leidangskipene Leidangen var kongens
"marine", kommandert ut som skattebyrde når
kongen trengte det. Leidangen var inn delt i
"skipreider", der et visst område hadde
ansvaret for å utruste et skip. Dette innebar både
skipet selv, det nødvendige utstyr og mannskapet selv.
Slik sett var leidangen en form for både skattlegging og
"verneplikt". "Tranen" - ca 995 Skipet til kong Olav Tryggvason (973 - 1000 e.Kr.). Snekke på 30 rom bygd på slutten av 900-tallet, trolig i 995. Skipet ble bygd i Nidaros (Trondheim). I følge sagaen skal skipet ha hatt høye stavner og vakkert, men ellers vært heller lavbygd. "Ormen Skamme" - ca. 990 30 roms drake bygd på slutten av 900-tallet for Raud den ramme, Salten, Hålogaland. Skipet ble overtatt av Olav Tryggvason etter at Raud ble fanget av kongen om natta og henrettet på bestialsk vis ved at kongen tvang en hoggorm ned i halsen på Raud. Ormen Skamme hadde 30 rom/årepar og var i flg. Snorre Sturlason stort i forhold til dette antallet. Det hadde gyldne dragehoder og en antatt lengde på rundt 35 m. Kong Olav var svært fornøyd med dette skipet og det dannet forbilde for det enda større "Ormen Lange". Etter byggingen av Ormen Lange ble det første skipet kalt "Ormen Korte". I noen oversettelser er også navnet "Ormen Stutte" brukt. I norrøne tekster og på islandsk er skipet kalt "Orm hinn skamme". Utdrag fra Snorre på islandsk:
"Ormen Lange" - ca. 996 "Ormen Lange"
er nok sagaenes mest legendariske langskip. Det ble
bygget i 996 eller 997 for kong Olav Tryggvason ved
Ladehammeren i Trondheim. Det var ekstraordinært både i
størrelse og utførelse, og ble berømt allerede i sin
samtid. Skipet er omtalt i flere samtidige skaldekvad og
senere av Snorre Sturlason i sagaen om Olav Tryggvason. Hvor stor var Ormen Lange? Hvis Snorres
opplysninger om mannskapet stemmer, så hadde Ormen Lange
et mannskap på minst 300 mann, og kanskje det dobbelte.
Hvis det det er to "halvrom" per rom, dvs.
rommet mellom spantene. Mannskapet har da vært nærmere
600 mann. Dette kan synes mye da det ville kreve en
lasteevne på minst 70 tonn bare for mannskapet med
utrustning. Med annet utstyr og båtens egenvekt ville
dette ha krevd et deplasement på minst 90 tonn. Hvis man
regner svært grovt på dette og antar at Ormen fullastet
har hatt samme dypgående eksempelvis Skuldelevknarren
med 1,3 m, 50% mer enn knarrens bredde og det doble av
knarrens lengde under vannlinjen, får man et deplasement
på rundt 100 tonn. Opplysningene om 34
årepar gir også en viss pekepinn på størrelsen. På
Gokstadskipet var avstanden mellom årehullene 110 - 115
cm. Siden skipssiden danner en bue i forhold til skipets
midtlinje, var avstanden mellom sessene noe mindre. På
16-sessen fra Gokstad var denne avstanden ca 1,0 m. Hvis
man antar at Ormen Lange ble bygget etter de samme
innbyrdes proporsjonene, så kan man multiplisere antall
årepar med 1,0 m for å få lengden fra fremre sess til
akter sess. Den blir da 34 m. I tillegg kommer lengden av
for- og akterrommet. Det er ikke uten videre gitt at det
er korrekt å skalere opp Gokstadskipet for å finne
disse lengdene, da skroget til Ormen Lange kan ha hatt en
annen og kanskje smekrere form enn Gokstadskipet hadde.
Om man nøkternt legger til 5 meter for og akter, får
man at Ormen Lange hadde en total lengde på 44 m. Dette
må sees på som et beskjedent anslag. Bredden av Ormen Lange er også uviss. Hvis man antar et lengde/bredde-forhold på 5 som fortsatt gir et skrog som glir lett i vannet, kan Ormen godt ha hatt en bredde på 8 - 9 m, kanskje opp mot hele 10 m. Det vil da bli nok dekksareal og deplasement til et mannskap på 400 - 500 mann. Torberg Skavhogg Helt særegent for Ormen Lange er at en av båtbyggerne nevnes ved navn i sagaen. En som het Torberg var misfornøyd med hvordan skipet ble bygget. Han satte så livet inn på å skamhogge skipet i relingene da det nesten var ferdig. Kongen ville først drepe syndebukken, men godtok Torbergs forklaring på hvorfor han hadde skadd skipet. Torberg ledet deretter ferdigstillelsen og kongen ble fornøyd. Skipsbyggeren ble kalt "Torberg Skavhogg" etter dette. Slaget ved Svolder I år 1000 var både
Trana, Ormen Korte og Ormen Lange med i det berømte
"Slaget ved Svolder" ved vikingtidens
"Vendland" helt sør i Østersjøen. Dagen var
9. september. Det er vanlig antatt at Svolder lå ved øya Rügen ved Østersjøen i nåtidens Tyskland. Oversettelsene av sagaene til Snorre Sturlason er noe uklare på dette punktet. Utgaven til forlaget LibriArte fra 1995 nevner i Olav Tryggvasons saga, avsnitt 99, i parentes at øya Svolder egentlig skal være en flodmunning rett vest for Rügen. Dette kan vanskelig stemme, da det er mer sannsynlig at Olav Tryggvason etter sitt besøk i Jomsborgen i Vendland satte seil rett nord mot Norge øst for Rügen. Vendland var området rundt dagens Wolin og Swinoujscie i nordvestre Polen. Ved å seile innaskjærs sør og deretter vest for Rügen ville han både spilt tid og vært enda mer utsatt for angrep enn om han satte kursen rett nord mot åpent hav. Trolig har han hatt bør i nordvestlig retning denne dagen. Jeg har mottatt en mail fra Kjell Høgseth som mener at Svolder er identisk med den lille øya Greifswalder Oie som ligger rett øst for Rügen. Sagaens beskrivelser av steder og seilingsleder denne dagen stemmer bedre overens med Høgseths teori. Jeg blir ikke forbauset om det ennå finnes lokale sagn og stedsnavn i området som kan bekrefte dette, slik det i mange tilfeller er i Norge. Lokalbefolkningen vet ofte mangt interessant i form av legender og sagn som ikke blir "sant og kjent" før en anerkjent forsker skulle komme til å pirke i stoffet. Kanskje ligger informasjonen der i gamle kart? Jeg har fått tillatelse av Kjell Høgseth til å publisere et bilde av Greiswalder Oie med hans kommentarer (klikk her - ppt.fil 664 kb). Mer om Jomsvikingene og Vendland >>. "Barden" - 980 - 990 Barden var skipet til
Eirik jarl og i bruk samtidig som Ormen Lange rundt år
1000. Det var stort og høybordet, og utstyrt med en
slags rambukk foran stavnene. Kan hende var skipet på
størrelse med Tranen og Ormen Korte, eller noe mindre.
Skipet deltok i slaget ved Svolder. "Visund" - ca 1020 Visund var Olav Haraldson "den Hellige" sitt skip. Det var stort, kanskje omtrent som Ormen Lange. Det var prydet med et forgylt "visundhode", dvs et bisonhode med horn, i stedet for et dragehode. Skipet er videre omtalt som en stor skeide. Sigvat skald kvad slik om Visund:
Harald Hardrådes "Ormen" - ca 1060 Skipet til kong Harald Sigurdsson Hardråde (1015 - 1066), bygget i Nidaros rundt 1060. Omtalt i Harald Hardrådes saga av Snorre Snorre som et "busseskip" på størrelse med Ormen Lange. Skipet er også omtalt som en "drage", dvs et langskip. Det var på 35 rom, og "stort" for sin størrelse. Det hadde 35 årepar. Skipet hadde forgylt dragehode i framstavnen og en krokformet akterstavn. Snorre omtalte skipet slik: "Han lot bygge et skip om vinteren ute på Ørene; det var et busseskip. Dette skipet ble gjort av samme størrelse som Ormen Lange, og det ble gjort så omhyggelig som mulig på alle måter. Foran var det et dragehode og akter en krok, og nakkene var gullbelagte. Det hadde 35 rom og var stort i forhold til det, og meget vakkert. Kongen lot alt utstyret på skipet velge omhyggelig, både seil og rigg, anker og ankertau." Da skipet ble sjøsatt i Nidelva stod mange og så på. Tjodolv skald kvad slik om sjøsettingen:
Ormen Lange glir ut fra Nidaros. Tegning av W. Wetlesen. "Bøkesuden" - ca. 1122 Bygget i Nidaros for
kong Øystein Magnusson rett før han døde i 1123.
Skipet var på størrelse Ormen Lange, med dragehode
foran og en krok akter. Høybordet, men beskrevet av
Snorre som med noe lave stavner. "Reinen" - ca. 1130 Langskip på 22 rom, kjent som et hurtigere skip enn alle andre. Brukt til å jage Sigurd Slembe og hans menn da de kom fra nord-Norge med raske skuter som var bygd av samene. Jarl Filippus' skip Et høybordet langskip bygd i Tønsberg i 1206. Skipet hadde 36 rom, som antyder en lengde på kanskje hele 50 m. Bredde 25 alen, dvs. ca 15 m. To årerader med 48 årer i øverste rekke og 24 i nederste rekke. Årelengde opptil 20 alen. Opptil fire mann på hver åre. Mannskap på over 400 mann? "Mariasuden" 36 rom stort. Nevnt i sagaen i 1256. Bygget for Håkon Håkonssen i Bergen. Størrelsen antyder et skip på minst 40 meter. jol |
Copyright 2003 Jørn Olav Løset. E-mail: | joeolavl | @ | online.no |