Vikingskip.com Grindverksbygg i Vest-Norge
Grindverk construction in Western Norway - Viking age buildings
 
Index Kvalsund Oseberg Gokstad Tune Skuldelev 1 knarr Skuldelev 2 longship Bryggen ship Norse ship building Viking ship classes Saga ships Videos

Av Jørn Olav Løset

Grindverksbygg under bygging, midlertidig oppsatt. Bygd på Bjørkedalen av Ottar Bjørkedal og Ola Følsvik i 2006. Grinda ble plukket ned igjen, "flatpakket" og satt opp igjen som naust i Borgund prestegård ved Ålesund. Takvinkelen her er "1 på 1,5", dvs ca 34 grader.

Grindverk frames temporarily mounted during building in Bjørkedalen, Norway in 2006. Craftsmen Ottar Bjørkedal and Ola Følsvik. The construction was dismantled and transported to Borgund farm in Ålesund to serve as a boat shed. The roof angle here is 34 degrees, which is a classic angle well suited for both turf and stone tiles.

Detaljer i grindverksbygget over. Taksperrene hviler mot rafthaljen i et sperrehakk. Dette hakket er vinklet slik at sperren låses i rafthaljen mot sugkrefter fra vind når taket er belastet med tung tekking. Hakket gjør også at sperren ikke kløyver ut mot rafthaljen når taket belastes. Legg også merke til at rafthaljen er felt litt ned i beten og samtidig får støtte fra stavtoppen. Dette motvirker at rafthaljen vrir seg utover når taket får tung tekking.

Details in the grindverk above. Note the special notches used, and also how the beams interlocks and secure each other.
The notch in the rafter prevents the rafter from being split in the longitudinal direction when the rafter takes the load from the heavy roof covering (slate tiles of turf).

Båtskot som grindverkshus

Båtskot bygd som grindverksbygg. Framework house used as workshop for boat building. Sunnmøre museum, Ålesund.

Grindverksbyggene er tradisjonelt mest utbredt i vest-Norge fra Rogaland til Møre. I eldre tider kan utbredelsesområdet ha vært større. Byggemåten er i dag mest brukt til mindre hus som naust, boder og enkle låvebygninger. Opprinnelsen for byggemåten har røtter helt tilbake til bronsealderen. På Forsand i Rogaland er det funnet spor etter 3000 år gamle grindbygde hus. Hovedelementene i konstruksjonen består av oppreiste rammer, s.k. "grinder", som settes i rekke inntil huset er så langt som man ønsker.

Hver grind består av to vertikale staver forbundet med en tversoverliggende "bete", og skråavstivere mellom stav og bete. I lengderetningen forbindes grindene med hverandre gjennom en "rafthalje" som er en kraftig langsgående bjelke på hver side av bygget og skråavstivere mellom stavene og raftaljen. Rafthaljen kalles også "rafthald", "sperremor", "stavlegje" og "stavgjel" i noen områder.
Skråavstivningen - skråbandet - kan utføres på ulike måter. Både krumvokste og rettvokste skråband forekommer. Vanligvis bruker man rotenden av en stokk eller overgangen fra stamme til en solid grein når man skal bruke krumvokst virke. Emnet kan ofte kløyves, slik at man får flere skråband fra et emne. En variant av skråbandene festes i stedet på undersiden av beten, og nagles eller tappes til bete og stav. Man får da gjerne mer fritt rom inne i bygget. Rotkubber er gode emner til dette.
Bjørk er mye brukt til skråband da dette er lett å finne krumvokst. Man bør passe på å fjerne all bark for å unngå mått (tremark) i trevirket seinere. Staver og beter kan gjerne være av furu eller gran. Bruk det beste virket til betene.
Taksperrene hviler på rafthaljen og er låst mot denne i et "sperrehakk". Ved taklast vil taksperrene skyves mot hverandre oppe i mønet slik at de låser hverandre. Ved raftaljen vil sperrene skyve denne ut sideveis. Denne lasten blir tatt opp av betene og stavtoppene. Slik blir hele konstruksjonen selvlåsende på en genialt enkel måte.
I mønet er taksperrene låst mot hverandre med "klyft". Den ene sperren formes da som en kløft i toppen, der motstående sperre er felt nedi. Dette låser sperrene effektivt mot hverandre når taket belastes. Sperren med kløft er da bredere enn den uten. Egentlig må ikke sperrene kløftes sammen på denne måten, men konstruksjonen blir mer stabil og lettere å sette opp.
Tradisjonelle takvinkler dannes ved 3-deling, 4-deling eller 5-deling av grunnlinjen i gavltrekanten, dvs. et "reis" på 1:1,5, 1:2 eller 1:2,5. Dette gir de klassiske takvinkelene på 34°, 26,5° og 22°.

Konstruksjonsmåten er utrolig sterk. Nyttårsorkanen på nordvestlandet i 1992 raserte mange bygninger, men knapt noen av disse var grindsverksbygde. Det finnes også historer om eldre grindbygde låver som skal ha vært forsøkt revet med traktor og wire, men som lett har stått i mot traktorens krefter.
Hele konstruksjonen kan settes opp utelukkende av trevirke, slik at man ikke er avhengig av innkjøpte jernbolter eller spiker. Råvarene kan dermed tas ut og foredles lokalt, slik at man kan få til en optimal ressursutnytting fra stående virke i skog til et ferdig bygg.
Et grindverkshus er pga konstruksjonmåten forholdsvis lett å montere og demontere. Det kan settes opp midlertidig ett sted, for så å flyttes til endelig montering et annet sted. Bygget kan dermed nærmest "flatpakkes" og lett transporteres senere. Tilpasninger til et ujevnt underlag er også enkelt, da man avvatrer stavtoppene og kapper hver enkelt stav til riktig høyde i forhold til underlaget. Stavene bør stå tørt, gjerne på flate steiner, slik at fukt ikke trekker opp fra bakken. Grindverket er litt fleksibelt, slik at det er ikke absolutt nødvendig at steinene ligger frostfritt. Hele bygget vil "leve med" underlaget.
Produksjon av grindverksbygg gir mulighet for lokal verdiskapning med stor grad av egeninnsats, samtidig som det ferdige produktet bærer videre en håndverkskultur med tusenårige tradisjoner i Norge. Med enkle tilpasninger vil byggemåten kunne brukes i dag til f.eks. garasjer, carporter, bolighus, driftsbygninger, mindre servicehus, naust, boder o.l.

I et større perspektiv vil konstruksjonmåten også kunne ha sin berettigelse langt utover våre grenser, f.eks. i utviklingsland der arbeidskraften og råvarene kan finnes lokalt, men der kapital gjerne er en begrensende faktor. Grindverksbygg kan lett kombineres med bruk av andre materialer, f.eks. stein og leire mellom stavene. I områder som er utsatt for stormer eller jordskjelv kan derfor grindverksbygg være en sterk, billig og hensiktsmessig byggemetode.

Grindverk construction

The construction principle of grindverk framework houses are rooted in a building tradition which can be traced back to the bronze age. It was a common building method in the viking age (790 - 1066). Many of the viking longhouses were probably built in this way, with slightly different variations in the joinery. Grindverk was still commonly used for barns, boat sheds and other simpler buildings through the medieval age and up to our time. The geograpical core areas were and still are western Norway, in the counties Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane and Sunnmøre. The distribution was probably far greater in the viking age, but has been replaced by other building traditions in the rest of Norway.
In the 20th century grindverk was regarded as an rather osolete way of making houses, and the tradtion slowly faded. In recent years it has gained some popularity again for certain kinds of buildings, and craftsmen are starting to pick up the old traditions again.

The grindverk frame

The grindverk frames consist of a solid vertical post at each side, connected by a horisontal beam. Braces (norwegian "skraaband") in the corners make each frame stiff sideways. In the longitudinal direction each frame is attached to the next through a rugged overlaying beam along the sidewalls of the building. The roof is resting on the two overlaying beams.

The rafters (roof beams) rest in a special notch against the longitudinal "rafthalje" beams on each side, which can be translated as the "raftholder". These in turn rest in a notch in the beam and also leans towards the top of the standing posts (the staves). The notch in the beams in a certain angle, to prevents the raftholder to twist outwards in the top when the roof is covered with some heavy material. A wet turf cover can be quite heavy! Building standards in Norway requires that a roof should hold at least 300 kg per square meter in addition to its own weight to withstand heavy snowfalls.
There is no appropriate english word for these two beams, but I can suggest raftholders as a direct translation from norwegian "rafthalje", meaning the beams which holds the rafters.

The rafters rest against each other in pairs in the upper end. One rafter is made narrower, to fit a split is cut in the other. The narrow part then rests in the split like in a fork. They interlock when the roof is covered, so no nails or plugs are needed in this part.
Classic roof angles are found by converting the old rules of thumb from ascending ratios height:length into angles The ratios 1:1.5, 1:2 and 1:2.5 corresponds to the angles 34° , 27° and 22°.

Why the curved braces?

In some areas the braces are made of straight wood. But in many areas the tradition requires naturally bent wood, grown in a curved shape, for this purpose. The reason is that even though the roof is heavy, the contruction itself is quite light. Naturally bent wood will flex when the wind puts pressure on the building. This flex spreads the impact from a sudden wind gust over a longer time, which in turn reduces the strain on the braces and the wooden plugs. It can be compared to use a flexing fishing rod rather than a stiff stick when angling. The result is a stronger building.

The "Årette" - the special wooden plugs

Such houses can be built without iron nails, using rugged wooden plugs (pegs, nails, treenails) to secure the elements in the frames. The plugs are usually split in the deeper end. A small and flat wooden wedge is put into the split before the plug is pounded into its hole. The wedge will then expand the plug and locks it in position. This certain wedge is called "årette" in norwegian. It can't be seen from outside in a finished building, but is usually there. Because a plug with årette will expand, it should be placed in right angle according to the fiber direction in the beam into which it is fastened. Otherwise it can shatter the beam. Btw. this also goes for wooden plugs used in boat ribs.

Final raising

Grindverk buildings are easy to dismantle and move at a later stage. This makes them well suited for initial construction at a workshop, and final building on its permanent location. Each component must be marked well before dismantling, to ensure that the components fits. Final building is then easy and very rapid. The frames are mounted horizontally, and then raised one by one in a row. In most cases this can be done by hand by a few men. The posts should be standing on a surface which is firm and dry, like flat stones, concrete foundation etc. Posts should be rougly leveled out by checking the height of the beam close to each post, and adjusting the posts by cutting them in the lower end. The building site does not need to exactly leveled in advance, as simple grindverk buildings can be raised in slightly sloping terrain. This is often the case when building boat sheds along a rocky beach.

Placing the raftholders by hand can be a challenge, especially in larger buildings. First the frames must be secured from falling! Temporary support of the frames is required. The raftholders can then be hoisted from the side, or slid in from one of the ends on top of the frames. Sliding is perhaps the easiest way if one don't have access to any lifting machines. Be smart and work light. If possible, balance the heavy parts and lurk them into place rather than lifting hundreds of pounds.

With all the frames raised and the raftholdes in place, it is time to re-check that all the posts are leveled before the raftholders are permanently attached. This is done by checking that the top end of the posts keep the same height by using a teodolite (or a transparent hose with water). Inaccuracies are adjusted by making the notch in the beam deeper in which the raftholder shall rest. (Difficult to explain, so study the images).

With everything levelled, the raftholders should now easily slip into their notches in the beams, perhaps with a little help from a sledge. Then fasten the skraabands in the longitudinal direction on each side. (Minimum one in each corner.) Then it is time for the perhaps most fun part, which is mounting the rafters. Is anything is correctly done so far, they should now fit exactly in their notches in the raftholders, and the entire grindverk is suddenly finished.

The rest of the work is more standard procedure, like covering the walls and the roof etc according to ones specific design and taste. The result is a building which is light, elegant and at the same time rugged and long lasting. They usually leaves an intriguing impression on most people who experience such a building for the first time.

Den gamle "Fedenløda" fra Volda ble tatt ned og reist opp igjen på Bjørkedalen. Konstruksjonen er tradisjonelt grindverk med "skytjer" på utsiden av stavrekkene. Bygningen er i dag brukt til båtmuseum av Bjørkedalen Kystlag. Båten til venstre er et unikt eksemplar av et "fjørefar" som ble gjenfunnet som kledning på en naustvegg og deretter rekonstruert av Saxe Bjørkedal.

A 17th century barn from Volda. In its later years it was left unused and exposed to rotting. It was then moved to Bjørkedalen and rebuilt there. Today old wooden boats is stored in the old barn.

 

Dette uthuset på Bjørkedalen i Volda er er bare bygd halvvegs ferdig. Oppbyggingen av konstruksjonen er godt synlig.

This small house is half-built at the time this photo was taken, consisting of only two frames.

 

Dette huset er satt opp fra grunnen på 1980-tallet som selskapslokale. Hele konstruksjonen er laget av grovt rundtømmer av gran. Spennet i betene er omlag 7,5 meter og av så grove stokker at gravemaskin måtte brukes for å legge dem på plass. Konstruksjonen er så tung at skråavstiving ikke var nødvendig. Stavene er korte og hviler på en ringmur av naturstein. Stavene som står midt ned på betene er egentlig uten noen konstruksjonsmessig funksjon, da de ikke tar opp last. All taklast fordeles ut til veggene. Huset står i Ekrelida i Stordalen på Sunnmøre.

This house was built of rugged timber of spruce. The free span of the crossbeams is about 7,5 m. Spruce is said to have long fibres, allowing broader spans than pine. The house is in Stordalen, Sunnmøre, Norway.

 

Av og til kombineres grindverksbygg med steinmurer. Stavene blir da utelatt, og bete og sperrer danner en slags takstol som hviler direkte på murene. Også denne byggemåten har trolig tusenårige tradisjoner i Norge. Naust i Stryn.

Sometimes the walls are built of stone. The vertical wooden poles are then left out, and the crossbeams and roofbeams rest directly onto the stonewalls. This is a boathouse in Stryn, Nordfjord, Norway.

Sammenføyning stav og bete. Trenaglene skal ha "årette", som er en kile som settes inn i en splitt i enden av naglen. Når naglen slås inn, vil åretta kile fast naglen innerst i hullet. Åretta skal settes på tvers av veden i beter og stav for at den ikke skal kile ut sprekker i veden. Åretta skal være litt smalere enn naglen. Rafthaljen skal felles litt ned i betene for å motvirke vridning utover. Taksperrene skal felles litt ned i rafthaljen med et s.k. "sperrehakk" slik at de får et lite anlegg mot denne. Rafthaljen tar dermed opp lasten fra taksperrene. I sin tur overføres denne lasten til stavtoppene og betehodet. Stavtoppene må være høye nok til at de tar en del av lasten fra taksperrene. Betene tar bare opp strekklast og litt nedbøying av sin egenvekt. Betehodet kan med fordel ha kvistkrans som da armerer virket mot utkløyving. Hvis man vil ha mulighet til å innrede loft eller lagre ting oppå betene, bør man likevel dimensjonere betene godt.

The basic grindverk principle of joining poles and beams. Wooden plugs are used to secure the parts together. The braces are taken from naturally bent wood, grown in a curved shape. This makes the frame flexible and strong under windy conditions.

Stolpehus fra jernalderen. Iron age (pre-viking) longhouses.

Jernaldergarden på Ullandhaug hadde treskipede langhus. Slik de er rekonstruert, er de en forløper til grindverkshusene.
Iron age (roman age) longhouses at Ullandhaug in Stavanger, Norway. They represent an early stage of framed houses.

Interiør i boligdelen av langhuset på Ullandhaug. Man både arbeidet, laget mat og sov i denne delen av huset. Ildstedet er en enkel grue med ljore i taket. Fjøset var i andre enden. Legg merke til at beten hviler på stavtoppen. Stavene er gravd ned i bakken, som gjør at grindene blir innspent. Det finnes ikke skråband. Kanskje var skråband unødvendige, siden huset er godt støttet av de solide ytre steinmurene.

Interior in the reconstructed roman age longhouse at Ullandhaug. This part is the living room. The barn was in the other end. Note how the beam rests on top of the post. The frame also lacks braces. This is a more primitive technology than the fully developed grindverk.

Se et eksempel på grindverkshus under bygging: dobbel bilgarasje.

Til toppen : Heim - home

All material copyright © 2003 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no