Nordfjordbåtene hører til vestlandsbåtene i Norge, hjemmehørende i Nordfjord, med Gloppen som en av de viktigste båtbyggerbygdene. Båtene ble brukt til ferdsel langs fjorden, men også gjerne til fiske i ytre Nordfjord. Båtene måtte være både lettrodde, men stødige og gode seilere med lasteegenskaper. Ærendsbåter og kirkebåter kunne likevel være bygd slanke og lettrodde.

Typiske detaljer er skjeggkeiper og årer i firkantprofil med avrundet overside. Esing som ligger langs overkanten av den nest øverste bordgangen, som er en direkte videreføring av vikingtidens meginhufr - det kraftige bordet. Skroget er gjerne bygd av fire eller fem bordganger, med omfar og innved av furu.
Spantene kalles band, kne og rong i Nordfjordbåtene. I færingen var nevningene slik; framrong, nauvrong, framkne, seglkne, midromsband, bakkne, baknauvrong og bakrong. Betene er forma som to avlange knær som overlapper hverandre.
Nordfjordbåtene er nokså like Sognebåtene, men har mindre markert innhule eller tilnærmet flate kjølbord. Riggen inntil slutten av 1800-tallet var "sneisegl" (lårsegl), et assymetrisk råsegl som måtte senkes, låres, hver gang man skulle slå. En priar midt i seglet ble brukt til å trekke sammen seglet litt for å ta ut vind når det var nødvendig.

Kilder:
1) "Vestlandsbåtar", Ø. Færøyvik. 1987, s 115.

The Nordfjord boats were traditionally built and used in Nordfjord, a long fjord in western Norway.

Thus, the Nordfjord boats are a good and elegant compromise between seaworthyness and speed under oars. A longitudinal stringer, the esing, is reinforcing the strake below the sheerstrake.

The traditional rig was an asymmetric square sail - "lårsegl" - that had to be lowered and repositioned during tacking and gybing.