Sognebåtene hører til midvestlandsbåtene i Norge, hjemmehørende rundt Sognefjorden. Typiske detaljer er et smalt og slankt skrog, beregnet på ferdsel på fjorden, skjeggkeiper og årer i firkantprofil med avrundet overside. Esing som ligger langs overkanten av den nest øverste bordgangen, som er en direkte videreføring av vikingtidens meginhufr - det kraftige bordet. Skroget er gjerne bygd av fire bordganger, furu på furu. Betene blir helst kalt bekk i Sogn og Sunnfjord.
Sognebåtene er temmelig like Sunnfjordbåtene. Sistnevnte har breiere og mer markert innhule halser/kjølbord.

Kilder:
1) "Vestlandsbåtar", Ø. Færøyvik. 1987.

The Sogne boats were traditionally built and used in the Sognefjord area, the longest of the fjords in western Norway. The fjord is 200 km long, and is divided into several branches. The outmost half of the fjord is rather wide and open, and can have surprisingly strong currents. The inner fjord branches are more sheltered, but the tall mountains can cause dangerous fall winds. Thus, the Sogne boats is a good and elegant compromise between seaworthyness and speed under oars. The traditional rig was a simple square sail. A longitudinal stringer, the esing, is reinforcing the strake below the sheerstrake.