| << Vikingship index | Kronologi skipsfunn og utviklingstrekk ved vikingskipene |
| Index | Kvalsund | Oseberg | Gokstad | Tune | Skuldelev 1 knarr | Skuldelev 2 longship | Bryggen ship | Norse ship building | Viking ship classes | Saga ships | Videos |
| Hvor ble funnene gjort? Klikk her for
å se et oversiktskart over norske vikingskipsfunn> Steinalder Helleristninger av båter fra steinalderen finnes flere steder i Norge, bl.a. i Jiebmaluokta i Alta. De eldste ristningene viser kanolignende båter med flatt til lite spring, noe som tyder på at dette var skinnbåter som ble padlet. Vi har foreløpig ingen stokkebåtfunn fra steinalderen i Norge. Alt av skinnbåter er også tapt, da materialene er lite holdbare over tid. Danske funn av stokkebåter fra ca 6500 BP. Bronsealder Helleristninger i Norge og Sverige 1000 - 400 f.Kr. viser stokkebåter og kanoer av Hjortspringtypen. Stokkebåter av uthulte trestammer og kanoer av Hjortspringtypen. Trolig også skinnbåter som var kanoer med dyrehuder trukket utenpå et surret og plugget rammeverk. Noen av helleristningene viser båter med høyreiste stavner. 500 f.Kr. - Haugvikbåten, Norge 300 f.Kr. - Hjortspringbåten, Danmark Funnet i myr i Als Danmark ca. 300
f.Kr., 19 m lang, 2 m bred kano, mannskap 20 - 24
padlere, fribord 40 cm, bygget av 5 brede planker av lind
som er sydd sammen med overlapping, 13 m lang uthult
bunnplanke, dobbelstevner i begge ender, kjøl mangler
helt, lange surringsklamper for spantene, løs styreåre. Jernalder 170 f.Kr. - Bingenbåten - eldste norske båtfunn Funnet ved Sørum i Glomma, Norge i 1993. Stokkebåt av eik ca 11 m lang, bredde ca 70 cm. Trolig padlet av opptil 12 mann. Spor av øksehugg viser at båten ble laget av en stokk og hult ut med med jernredskaper. Oppbevart ved Norsk Sjøfartsmuseum. En rekonstruksjon ble ferdig i 2004. http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/kmv/index.php?subkat=artikkel&id=163610578 80 e.Kr. - Manger IV - eldste norske båtfunn med bordganger Mangersnes, Radøy, Hordaland, Norge.
Spantfragment fra en båt som må ha vært båt
konstruert med surringsklamper for spantene og bordganger
sydd med dyresener. Hadde denne båten enkle stavner som
den senere Nydambåten? Per 2009 er ingen av
Manger-båtene dendrodatert. 185 e.Kr. - Manger II Mangersnes, Radøy, Hordaland, Norge.
Havgående roskip. Flere båter fra ca. 185 e.Kr (+-75
år). Rester av båt funnet i myr 1986 - 1996, bl.a.
spant med bredde på 1,85 m. Båten har hatt naturvokste
spant med surringer av samme type som Hjortspringbåten.
5 bord på hver side av bunnplanken, som har vært sydd
med lindebast. Bordene har vært 23 - 25 cm brede,
bunnplanken ca 30 cm bred i hver ende og 60 cm midtskips.
Tofter stivet av skroget på tvers. Keiper tilhørende
båten er ikke funnet, men keiper med samme C14 datering
er funnet i det samme området. Lengde ca. 15 m, bredde
2,5 m, trolig 9 årepar. Vekt ca 1500 kg. 250 e.Kr. - Valderøybåten Jangarden på Valderøya, Giske, Sunnmøre, Norge. Kongshaugen på Jangarden ble utgravd i 1824-27. Man fant da rester av båtbord sammen med bein og aske. Furubordene hadde vært sydd med tarmer og tettet med ulldrev. Ikke dendrodatert. 320 e.Kr. - Nydambåten aka. Nydam B - eikeskipet, Danmark - jernklinket skrog Nydam Mose, Søndre Jylland, Danmark (i
dag Schleswig, Tyskland), bygget på 3-400-tallet, 23 m
lang, bredde 3,75 m, vekt 8800 kg, klinkbygget havgående
robåt i eik med keiper, 30 roere, surringsklamper for
spantene, 60 cm fribord, bunnplanke, utvending rorpinne,
utgravd 1863. Dendrodatert i 2010 til 320 e.Kr. 400-tallet - Halsnøybåten Øvre Tofte, Halsnøy, Kvinnherad,
Hordaland i 1896. Klinkbygget i eik. Mye felles med
Nydambåten. Funnet i myr, men svært ødelagt. Kun et
par bord, en keip og eit spant ble tatt vare på. Båten
har vært en robåt med bredt bunnbord av furu og to
omfar bord på hver side. Surrede klamper. Sidebordene er
ikke klinket, men sydd med bastsnor. Tettet med
tjæredrev av ull. Merovingertid - (sv. "Vendeltiden") 630 e. Kr. - Sutton Hoo-skipet, England Woodbridge Suffolk Øst-England. Bygget
ca 630 e.Kr., 27 m lengde, 4,25m bredde, klinkbygget
robåt med 17 - 20 årepar, Englands rikeste gravfunn
utgravd 1939. Klare likhetstrekk med Nydambåten.
Gravfunnene tyder på handels- og kultursamband mellom
Skandinavia og England. Skipsgraven fra Sutton Hoo er
eldre enn de skandinaviske skipsgravene. Ca 720 e. Kr. - Bårsetbåten Bårsetbåten ble funnet i 1931 i ei
myr på Bårset på Nord-Kvaløya i Nord-Troms. Båten
har vært ca 11,8 m lang og ca 2,7 m bred. Den har trolig
hatt 7 - 8 par årer. Spant og bord av furu. T-kjøl med
vertikal skaring direkte til spunningsstavn.
Surringsklamper i de fire nederste bordgangene, men
trenagler i de to øverste. Under vannlinja er bordene
jernklinket, men delvis sydd og trenaglet i de to
øverste bordene. Innvending esing langs ripbordet, med
overliggende keiper. Sideror. Tverrbiter mangler helt.
Treanalyser viser at sannsynlig byggested er Salten i
Nordland tidlig på 700-tallet. Båten kan regnes som en
forløper til nordlandsbåtene. Det kan ikke avgjøres om
Bårsetbåten er av norrøn eller samisk opprinnelse, ei
heller om den har ført seil. 771 e.Kr. - Storhaugskipet (Gunnarshaugskipet) Avaldsnes, Nord-Karmøy, Rogaland,
Norge. "Storhaugen" ved gården Gunnarshaugen
innehold et skip på omtrent samme størrelse som det
senere Gokstadskipet.Lengden er anslått til å ha vært
mellom 23 og 27 m. Skipet er tolket som roskip uten tegn
til noen mast, men kan ha ført seil. Skipet var bygd av
eik, med surrede spant til klamper på bordgangene. Ovale
årehull i øverste bordgang, uten slisse for årebladet.
C14 dateringer viser at skipet ble bygget en gang i
perioden 690 - 750 E.Kr, mens dendrodatering har gitt 771
som antatt byggeår (Stylegard/Bonde). Gravhaugen unngikk
plyndringer i middelalderen, men sterkt ødelagt under
oppdyrking på 1800-tallet. Utgravd i 1886-87 (A.
Lorange) og 1970. Tross ødeleggelsene ble en del
gravgods funnet, bl.a. to sverd, et spyd, en del verktøy
og en armring av gull. Enkelte av gjenstandene, som
sverdene, tyder på kulturell utveksling eller
handelssamband med Karolingerne i Frankrike og vestlige
Tyskland. Sverdene er laget ved Aachen. Omfanget av
gravhaugen tyder på at Rogaland har vært et politisk
tyngdepunkt med kontinentale kontakter allerede før
selve vikingtiden ble innledet. Trolig ble de
seilførende skipene som kunne krysse hav utviklet i
nettopp dette århundret. Restene av Storhaugskipet er i
dag stuet bort i et museumsmagasin i Bergen, og lite er
gjort for å gjøre skipet og dets betydning allment
kjent. Skipet er dendrodatert på nytt i 2009, med 771
som året da skipstømmeret ble felt. Løsgjenstandene
til begravelsen er datert til 779, som er det sannsynlige
året for haugsettingen. 780 - Grønhaugskipet (Bøskipet) Funnet ved Haugo gard ved Bø,
Karmsund, Rogaland, Norge. "Grønhaugen" i Bø
skjulte et ca 15 m langt skip, orientert med framstavnen
mot sør. Det hadde ingen spor etter mastefeste , og var
trolig et roskip med 9 eller 10 årepar. 9 omfar av
eikebord. Rigg kan dog ikke utelukkes. Årer i årehull
med slisse i øverste bordgang. Surringsklamper ikke
påvist, men sannsynlig. Gravhaugen ble utgravd i 1902,
men hadde tydlig vært røvet tidligere. 780 - 800 e.Kr. - Kvalsundskipet To fartøy, en båt og et skip, ble i
1920 funnet i Herøy, Norge. Antatt bygget på slutten av
700-tallet, tidligere C14 datert til 690±70 e.Kr, men
ble i 2019 dendrodatert til perioden 780-800 e.Kr. Skipet
var 18 m og 3.2 m bred. Høyde kjøl til reling 0,78 m.
Det er tradisjonelt tolket som et roskip for 20 roere,
uten spor etter noe mastefeste. Det ble funnet tre deler
av en lang stang, som er tolket av prof. Shetelig som en
mulig mast. Bunnplanken var forsterket i forhold til
tidligere skip og hadde en Y-form med falser som kan
defineres som en grunn kjøl. Skroget var rundere i
formene enn Nydamskipet, og med høyreiste stavner framme
og akter. Den hadde dermed større lasteevne og
stabilitet, men også et unødvendig stort vindfang.
Kvalsundskipet var sannsynligvis ikke beregnet på
havkryssinger. Spantene var festet med trenagler og
surrede klamper.Styreåren gikk gjennom skipssiden på
styrbord side akter. De slanke formene gjorde at båten
var lettrodd og rask. Vikingtid 820 - Osebergskipet Osebergskipet Slagen, Vestfold, Norge. Bygget ca 820 e.Kr. klinkbygget karv 21,5 m lengde. 5,0 m bredde, 15 årepar, fribord bare 0,65 m, skjøt i kjølen, mastehøyde ca 9 m, segl ca 6 x 12 m, mastefisk 1,75 m lang, stagfester bak, vekt 11 tonn. Det eldste sikkert riggede skipet vi kjenner til i Skandinavia. Gravhaugen ble utgravd i 1904, og brakte for dagen et nesten komplett skip og rike funn ellers. Skjelettrester av to kvinner ble funnet i gravammeret midtskips. Deres identitet er ikke fastslått, men sannsynligvis medlemmer av en ætt som rådet over Agder og Vestfold på 800-tallet. Den eldste kvinnen kan ha vært dronning Åsa, som Snorre Sturlason omtaler i Ynglingesagaen, mens den yngste kan ha vært hennes tjener. Årringsanalyser (2009) sammenfaller med vekstkurver fra sørvestlandet, og langt på vei beviser politiske bånd mellom Vestfold og sørvestlandet, muligens høvdingsetet på Karmøy. Skipstømmeret er dendrodatert til 820. Osebergskipet ble satt i haug 834 e.Kr. Mer om Osebergskipet. 850 - 950 - Äskekärrskipet - Sveriges eldste skip Funnet i 1930 ved Nol, to mil
oppstrøms i Göta älv i Bohuslän, sørvestre Sverige.
Bunnflaket av et 19 meter langt norrønt skip var bevart
i et leirelag i et jorde. Hele kjølen på 12.70 meter
var bevart, lasket til lot eller direkte til stavnene med
vertikal skrålask. Skipet var bygd med klinket skrog av
eikeplanker på spant av furu. Skroget har U-profil med
konkave halser, kjølsvin og meginhufr i sidene.
Bordgangene tettet med si av saueull impregnert
med tjære, lagt i sirenne langs overlappene.
For og akter er tverrprofilen utpreget V-formet. Skipet
var kassert etter en brukstid på minst 60 år,
verifisert ved at kjølsvinet var 60 år yngre enn de
øvrige skipsdelene. Dateringen er usikker, men et
gjennomsnitt av flere analyser tilsier at det ble bygd
rundt 830 AD. Det ble ikke funnet keiper eller
bordgangsdeler med årehull. Stagfester ble funnet for og
akter. Stavnene var borte, trolig demontert for gjenbruk,
så det kan ikke avgjøres hvordan de øvre delene av
skroget så ut. Skipet har helt sikkert ført seil. Ca 860 - Fjørtoftbåtene Fjørtoft, Sunnmøre, Norge. To båter ble funnet i myra på ved Fjørtoft i 1940. De må ha vært plassert der med en spesiell hensikt, fordi den største båten var fylt med stein. Da de ble funnet var begge nedgrodd med mose. Trolig ble båtene bygd på midten av 800-tallet. En C14 datering har gitt 860 e.Kr., men er ikke bekreftet av dendrodatering. Typologisk sammenfaller C14 dateringen med gradvis bortfall av surringsklamper på slutten av 800-tallet, først i småbåtene og sist i de havgående skipene. Den største Fjørtoftbåten var en 9,9 meter lang robåt med 10 årepar. Skroget var klinkbygget av eik. Den minste båten var en færing, 5,7 meter lang. http://www.storegga.no/museum/baatane.htm Ca 870 Myklebustskipet - brent langskip Myklebust, Nordfjordeid. Branngrav med
haugsetting, utgravd 1903. Med sin antatte lengde på
mellom 25 m og 30 m er Myklebustskipet trolig det største vikingskipet som det er
funnet rester av hittil i Norge. Bare rester av
klinksømmen og en mengde skjoldbuler fra skipet ble
funnet i midten av gravhaugen, og danner grunnlaget for
å anslå størrelsen. I alt ble 58 skjoldbuler funnet i
en sammenrustet klump. Dette indikerer at skipet hadde 29
skjold på hver side. Utgravningene avslørte også at
det forkullede laget etter skipet i haugen var omkring 25
meter langt. Den begravde kongen kan være
nordfjordhøvdingen Audbjørn, som ble drept ved Solskjel
i 876. Ca 880 - Gokstadskipet - karve Gokstadskipet ble funnet i "Kongshaugen" mellom
gårdene Gokstad og Gjekstad, Sandefjord, Vestfold Norge.
Skipet er en karv trolig bygget rundt 870. Lengden var
23,8 m, bredden 5,2 m. Fribordet var hele 1,10 m. Kjølen
var 17 m i ett stykke uten skjøter. Skroget var av eik
og hadde 16 årepar med årehull på hver side.
Årehullene kunne stenges med klaffer for seiling i rom
sjø. Mastefisken var en solid eikeblokk på 5,5 m
lengde. Masten er anslått til å ha vært høyde 10 - 12
m høy. ca 900 - Tuneskipet Tuneskipet ble funnet i gravhaug ved Haugen og Rostad gård, Rolvsøy i Østfold, Norge. Båten har vært en klinkbygget karv bygget på sent 800 tall eller tidlig på 900-tallet. Det har vært ca 20 m langt og 4,35 m bredt. Eikeskrog med 12 årepar og årehull i relingsbordet. Trolig 12 bordganger på hver side. Kjølen var ca 14 m. Svært solid mastefisk i eik. Med 10 bordganger er fribordet beregnet til å bare ha vært ca 40 cm, mens det med 12 borganger øker til mer normale 70 - 80 cm. Lenge trodde man at dette skipet ikke har vært beregnet på havseilas, men kun brukt til kysttrafikk. Nyere tolkninger av skipet, bl.a. av Knut Paasche, tyder likevel på at det kan ha vært godt egnet til sjøferder. "Båthaugen" ble utgravd 1867 og var det første av de "store" skipsfunnene våre som ble utgravd. Mer om Tuneskipet. 998 e.Kr. - Klåstadskipet Funnet i Klåstad, Tjølling, Vestfold i Norge. Bygget ca. 998 e.Kr. Lengde ca 21 m, 4,5 m bredde, klinkbygd kaupskip, spant og bord er festet sammen med trenagler, årekeiper, mastefeste ikke funnet. 12 bordganger, de to øverste av tangentialkløyvd furu, de resterende av radielt kløyvd eik. Det kan ha vært bygd med mastespant i stedet for langsgående kjøsvin. Skipet har trolig drevet av og strandet i mudderet innerst i fjorden, og er Norges eneste påviste vrak fra vikingtid. Utgravd og undersøkt av prof. Arne Emil Christensen i 1970. 1000 e.Kr. - Skuldelev 1 - knarr Funnsted Roskildefjorden Danmark.
Bygget sent 900-tall/tidlig 1000-tall. Det var en knarr
med stort lasterom og runder former. Skroget var
klinkbygget i furu. Skipet hadde vært senket i
Roskildefjorden sammen med flere andre for å danne en
barrikade. Området ble utgravd 1962 ved tørrdokking av
funnstedet. Materialer furu, eik og lind. Lengde 16,0
meter, bredde 4,8 meter, dyptgående uten last 0,6 meter,
med last 1,3 meter. Deplasement 36 tonn inkl. last,
lasteevne 20-24 tonn, åretall 2-4, mannskap 6-8 mann,
seilareal ca. 90 m², marsjfart ca. 5 knop, toppfart ca.
13 knop. C14 datering antyder 1030 som byggeår.
Byggested trolig i vest-Norge. Ca. 60 prosent av båten
er bevart. 1025 Roskilde 6 - langskip I 1997 ble et 39 rom stort langskip
funnet i mudderet i havnen rett ved Vikingsskibsmuseet i
Roskilde i Danmark. Skipet hadde sunket like ved land,
trolig som følge av en storm. Vraket er kalt Roskilde 6.
Utgravningene påviste bunnbord og en del spant av et
dårlig bevart langskip. Roskilde 6 ble høsten 2010
nøyaktig dendrodatert til 1025 (N. Bonde & F.A.
Stylegard: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7428766) . Årringsanalysene viser at
langskipet ble bygget ved Oslofjorden i Norge.
Skipet har senere blitt reparert med danske eikebord,
rundt 1040. (N. Bonde, Natmus, DK, NNU rapport nr.3 2010) Bygge- og funnsted gjør det sannsynlig at
skipet tilhørte flåten til Knud den Store, dansk og
engelsk konge 1016-1035 og overkonge i Norge 1028-1035.
Det kan da ha vært den 40 rom store dragen til Håkon
Jarl Eiriksson. Det kan også ha blitt bygd av kong Olav
den Hellige, og siden falt på danske hender etter hans
død i 1030. Roskilde 6 kan da være restene av
langskipet Visundr, som i følge Olav den
Helliges saga ble bygget vinteren 1026. Visundr
hadde trolig et mannskap på 120 - 140. Det er også
mulig at det har vært et stort leidangskip med 30
sesser, som ikke er nevnt i sagaen. 1042 - Skuldelev 2 - langskip Funnsted Roskildefjorden i Danmark.
Bygget i 1042 i Dublin, Irland. Skipet har vært 30 m
langt og 3,8 m bredt. Skipet er et langskip og det
største som noensinne er funnet. Skrog av eik.
Dyptgående 0,9 m. Deplasement ca. 25 tonn (fullt
utstyrt). Åretall 60, mannskap 70-80 mann. Seilareal Ca.
120 m². Gns. fart ca. 6 knop, toppfart 15-20 knop. Som
med de andre Skuldelev-vrakene ble også dette skipet
senket i fjorden. Utgravd 1962. Ca. 25 prosent av skipet
er bevart. 1070 - Galtabäck skipet (Sverige) Funnet i et jorde i Halland i
vest-Sverige i 1928 i en tidligere naturhavn. Kjøl,
bunnflak og noen spant bevart. Fragmenter av 10
bordganger på babord side. Spant trenaglet til huden.
Bordene klinket og tettet med si av dyrehår. Kjølen
forsterket med overliggende langsgående bord, trenaglet
til kjølen. Kjøl ca. 9 meter, med vertikale lasker til
lot/stavner. Stavnene ikke bevart i full høyde.
Totallengden er anslått til 15 meter. Kjølsvinet er
erstattet med et solid mastespant med firkantet spor for
mastefoten. Meginhufr mangler, men er erstattet med en
bordstokk på innsiden. Disse detaljene peker mot at
skipet har vært et lite lasteskip med fast mast og
lasterom midtskips, en liten knarr. Datert til 1070±70
AD. Middelalder 1200 - Bryggeskipet Bryggeskipet ble funnet som gjenbrukte bygningsdeler under utgravninger på Bryggen i Bergen. Skipet har vært stort, med en bredde på 9 - 10 m og lengde 30 m eller mer. Skipet ble bygd tidlig på 1200-tallet. Det er nokså flatbunnet, noe som gjør skipet lastevennlig. Det antas at skipet har vært av typen busse, som var høybordede langskip med stor lasteevne. Andre norske skipsfunn: Borreskipet Funnet i 1852 i Borre i Vestfold. Gravhaug der skipet var for ødelagt til å kunne bestemmes, men trolig omtrent som Tuneskipet, dvs ca 21 m langt. Kilde: Borre Rostadskipet Rostad, Rolvsøy, Østfold. Rester av et skip ble funnet på Skjeberg prestegård i 1751 av folkene på gården. Skipet var "stort" (kanskje som Tuneskipet, dvs ca 20 m) og hadde klinkbygget skrog i eik. Knokler av mennesker og dyr ble funnet ombord, i tillegg til noe gravgods. Denne skipshaugen er i dag helt borte. Valleskipet Valle gård, Østfold. Her ble funnet rester av et skip under utgravning av en hustomt i 1894. Treverk og en mengde klinknagler ble funnet, i tillegg til litt gravgods. Et sverdhjalt med angelsaksisk ornamentering og en skålvekt med blylodd var blant det som ble funnet og tatt vare på. Trolig er båtgraven fra 900-tallet. Gjellestadskipet Gjellestadskipet ble påvist med
georadar i 2018 på et jorde ved den store Jellhaugen ved
E6 ved Halden i Østfold. En prøvegrøft sommeren 2019
avslørte en grunn kjøl av nedbrutt eik.
Gjellestadskipet er under utgravning sommeren og høsten
2020. Det er så langt påvist rekker av klinknagler som
tyder på at skipet har vært ca 20 meter langt og mellom
4 og 4,5 meter bredt. Stavner og reling ligger over
pløyelaget og er derfor dessverre forlengst borte.
Utgravningene fortsetter utover høsten 2020. Skipet er
foreløpig antatt å være fra vikingtid. Kommende utgravninger Halvdanshaugen ved
Stein gård på Ringerike skjuler kanskje et 20 m langt
skip. Ifølge legenden om denne haugen er dette en av de
fire minnehaugene over Halvdan Svarte. Han døde rundt
860 og var far til Harald Hårfagre. Etter hans død ble
liket delt i fire deler og lagt i fire forskjellige
hauger. Grunnen var at folk trodde det ville bringe lykke
og gode avlinger å ha haugen hans som offersted. Det
ligger derfor et makabert kompromiss av politisk karakter
bak denne delingen og de fire haugene. I 1977 ble
området undersøkt med georadar, som avslørte en 20 m
lang båtlignende form i de dypere lagene av haugen.
Området er i dag oppdyrket slik at det bare er en meter
ned til den mulige båten. En må derfor regne med at alt
av stavner er råtnet bort, og at det som eventuelt blir
funnet vil være bunnplanker og kjøl.Videre
undersøkelser vil trolig bli gjort i 2005. Gravhaug ved Rom i Slagendalen,
Tønsberg skjuler muliges ytterligere et skip. Denne
haugen ligger bare 1,5 km fra haugen der Osebergslipet
ble funnet. Foreløpige undersøkelser med georadar viser
konturene av noe som kan være et 20 m langt skip.
Radarbildene viser også at graven har vært røvet. De
lavere lagene i haugen antas å være leirholdige, som
gir gode bevaringsforhold for treverk. En stor gravhaug på Stiklestad
i Nord-Trøndelag ble undersøkt med georadar i 2004.
Bildene avslører en båtformet avtegning nede i haugen.
Kan haugen skjule et langskip av virkelig stort format?
Haugen er omtrent 50 m i diameter. Haugen er ennå ikke
besluttet utgravd. På Avaldsnes er det
funnet et skip i sjøen som kan være et bindeledd mellom
vikingtidens skip og middelalderskipene. Skipet avdekkes
litt etter litt. Edøyskipet ble funnet
med georadar på Edøya ved Smøla i Møre og Romsdal i
2019. Skipet kan ha vært rundt 18 meter langt, med en 13
meter lang kjøl. Edøyskipet er ennå ikke utgravd. Linker: Liste over nyere kopier: http://www.abc.se/~m10354/bld/replicas.htm Skuldelevbåtene: http://www.abc.se/~m10354/uwa/skuldele.htm, http://www.vikingeskibsmuseet.dk./ Nydam: http://www.abc.se/~m10354/uwa/nydam-e.htm, http://cma.soton.ac.uk/HistShip/shlect67.htm |
| Copyright 2003-2020 Jørn Olav Løset |