<< Vikingship index Kronologi skipsfunn og utviklingstrekk ved vikingskipene  
Index Kvalsund Oseberg Gokstad Tune Skuldelev 1 knarr Skuldelev 2 longship Bryggen ship Norse ship building Viking ship classes Saga ships Videos
Hvor ble funnene gjort? Klikk her for å se et oversiktskart over norske vikingskipsfunn>

Steinalder

Helleristninger av båter fra steinalderen finnes flere steder i Norge, bl.a. i Jiebmaluokta i Alta. De eldste ristningene viser kanolignende båter med flatt til lite spring, noe som tyder på at dette var skinnbåter som ble padlet. Vi har foreløpig ingen stokkebåtfunn fra steinalderen i Norge. Alt av skinnbåter er også tapt, da materialene er lite holdbare over tid. Danske funn av stokkebåter fra ca 6500 BP.

Bronsealder

Helleristninger i Norge og Sverige 1000 - 400 f.Kr. viser stokkebåter og kanoer av Hjortspringtypen. Stokkebåter av uthulte trestammer og kanoer av Hjortspringtypen. Trolig også skinnbåter som var kanoer med dyrehuder trukket utenpå et surret og plugget rammeverk. Noen av helleristningene viser båter med høyreiste stavner.

500 f.Kr. - Haugvikbåten, Norge

 

300 f.Kr. - Hjortspringbåten, Danmark

Funnet i myr i Als Danmark ca. 300 f.Kr., 19 m lang, 2 m bred kano, mannskap 20 - 24 padlere, fribord 40 cm, bygget av 5 brede planker av lind som er sydd sammen med overlapping, 13 m lang uthult bunnplanke, dobbelstevner i begge ender, kjøl mangler helt, lange surringsklamper for spantene, løs styreåre.
Hjortspringbåten-1
Hjortspringbåten-2

Jernalder

170 f.Kr. - Bingenbåten - eldste norske båtfunn

Funnet ved Sørum i Glomma, Norge i 1993. Stokkebåt av eik ca 11 m lang, bredde ca 70 cm. Trolig padlet av opptil 12 mann. Spor av øksehugg viser at båten ble laget av en stokk og hult ut med med jernredskaper. Oppbevart ved Norsk Sjøfartsmuseum. En rekonstruksjon ble ferdig i 2004. http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/kmv/index.php?subkat=artikkel&id=163610578

80 e.Kr. - Manger IV - eldste norske båtfunn med bordganger

Mangersnes, Radøy, Hordaland, Norge. Spantfragment fra en båt som må ha vært båt konstruert med surringsklamper for spantene og bordganger sydd med dyresener. Hadde denne båten enkle stavner som den senere Nydambåten? Per 2009 er ingen av Manger-båtene dendrodatert.
Les mer
http://www.fou.uib.no/fd/1997/f/508001/

185 e.Kr. - Manger II

Mangersnes, Radøy, Hordaland, Norge. Havgående roskip. Flere båter fra ca. 185 e.Kr (+-75 år). Rester av båt funnet i myr 1986 - 1996, bl.a. spant med bredde på 1,85 m. Båten har hatt naturvokste spant med surringer av samme type som Hjortspringbåten. 5 bord på hver side av bunnplanken, som har vært sydd med lindebast. Bordene har vært 23 - 25 cm brede, bunnplanken ca 30 cm bred i hver ende og 60 cm midtskips. Tofter stivet av skroget på tvers. Keiper tilhørende båten er ikke funnet, men keiper med samme C14 datering er funnet i det samme området. Lengde ca. 15 m, bredde 2,5 m, trolig 9 årepar. Vekt ca 1500 kg.
http://www.fou.uib.no/fd/1997/f/508001/

250 e.Kr. - Valderøybåten

Jangarden på Valderøya, Giske, Sunnmøre, Norge. Kongshaugen på Jangarden ble utgravd i 1824-27. Man fant da rester av båtbord sammen med bein og aske. Furubordene hadde vært sydd med tarmer og tettet med ulldrev. Ikke dendrodatert.

320 e.Kr. - Nydambåten aka. Nydam B - eikeskipet, Danmark - jernklinket skrog

Nydam Mose, Søndre Jylland, Danmark (i dag Schleswig, Tyskland), bygget på 3-400-tallet, 23 m lang, bredde 3,75 m, vekt 8800 kg, klinkbygget havgående robåt i eik med keiper, 30 roere, surringsklamper for spantene, 60 cm fribord, bunnplanke, utvending rorpinne, utgravd 1863. Dendrodatert i 2010 til 320 e.Kr.
The Nydam Boats

400-tallet - Halsnøybåten

Øvre Tofte, Halsnøy, Kvinnherad, Hordaland i 1896. Klinkbygget i eik. Mye felles med Nydambåten. Funnet i myr, men svært ødelagt. Kun et par bord, en keip og eit spant ble tatt vare på. Båten har vært en robåt med bredt bunnbord av furu og to omfar bord på hver side. Surrede klamper. Sidebordene er ikke klinket, men sydd med bastsnor. Tettet med tjæredrev av ull.
Kilde:
http://www.fou.uib.no/fd/1997/f/508001/

Merovingertid - (sv. "Vendeltiden")

630 e. Kr. - Sutton Hoo-skipet, England

Woodbridge Suffolk Øst-England. Bygget ca 630 e.Kr., 27 m lengde, 4,25m bredde, klinkbygget robåt med 17 - 20 årepar, Englands rikeste gravfunn utgravd 1939. Klare likhetstrekk med Nydambåten. Gravfunnene tyder på handels- og kultursamband mellom Skandinavia og England.
http://www.epas.utoronto.ca/~cpercy/courses/1001Robjent.htm, http://csis.pace.edu/grendel/projs4a/sutton.htm , http://www.archaeology.co.uk/timeline/saxon/suttonhoo/suttonhoo.htm , http://www.englishheathenism.homestead.com/shipburial.html , http://employees.oneonta.edu/farberas/arth/arth212/Sutton_Hoo.html

ca 690 e.Kr. - Kvalsundskipet

To båter ble funnet i Herøy, Norge. Antatt bygget på slutten av 600-tallet, C14 datert til 690±70 e.Kr. Den største båten var 18 m og 3.2 m bred. Høyde kjøl til reling 0,78 m. Den var et roskip for 20 roere, uten spor etter noe mastefeste. Det ble funnet tre deler av en lang stang, som er tolket av prof. Shetelig som en mulig mast. Bunnplanken var forsterket i forhold til tidligere skip og hadde en Y-form med falser som kan defineres som en grunn kjøl. Skroget var rundere i formene enn Nydamskipet, og med høyreiste stavner framme og akter. Den hadde dermed større lasteevne og stabilitet, men også et unødvendig stort vindfang. Kvalsundskipet var sannsynligvis ikke beregnet på havkryssinger. Spantene var festet med trenagler og surrede klamper.Styreåren gikk gjennom skipssiden på styrbord side akter. De slanke formene gjorde at båten var lettrodd og rask.
Den minste båten var en svært lang færing på 9,9 meter. Den hadde 2 årepar og styreåre akter. Båten er lettrodd og rask, men noe ustabil. Kopier av begge båtene finnes ved Sunnmøre museum, Ålesund.
Kilder: Kvalsundfundet, Shetelig, 1929. Les mer: Herøy kystmuseum: Kvalsundbåten

Ca 720 e. Kr. - Bårsetbåten

Bårsetbåten ble funnet i 1931 i ei myr på Bårset på Nord-Kvaløya i Nord-Troms. Båten har vært ca 11,8 m lang og ca 2,7 m bred. Den har trolig hatt 7 - 8 par årer. Spant og bord av furu. T-kjøl med vertikal skaring direkte til spunningsstavn. Surringsklamper i de fire nederste bordgangene, men trenagler i de to øverste. Under vannlinja er bordene jernklinket, men delvis sydd og trenaglet i de to øverste bordene. Innvending esing langs ripbordet, med overliggende keiper. Sideror. Tverrbiter mangler helt. Treanalyser viser at sannsynlig byggested er Salten i Nordland tidlig på 700-tallet. Båten kan regnes som en forløper til nordlandsbåtene. Det kan ikke avgjøres om Bårsetbåten er av norrøn eller samisk opprinnelse, ei heller om den har ført seil.
Kilder: 1)
Tromsø museum. 2) Arctandria ved Walter Meyer Pedersen. 3) Båtfunnene fra Bårset og Øksnes, G. Gjessing, 1941.

771 e.Kr. - Storhaugskipet (Gunnarshaugskipet)

Avaldsnes, Nord-Karmøy, Rogaland, Norge. "Storhaugen" ved gården Gunnarshaugen innehold et skip på omtrent samme størrelse som det senere Gokstadskipet.Lengden er anslått til å ha vært mellom 23 og 27 m. Skipet er tolket som roskip uten tegn til noen mast, men kan ha ført seil. Skipet var bygd av eik, med surrede spant til klamper på bordgangene. Ovale årehull i øverste bordgang, uten slisse for årebladet. C14 dateringer viser at skipet ble bygget en gang i perioden 690 - 750 E.Kr, mens dendrodatering har gitt 771 som antatt byggeår (Stylegard/Bonde). Gravhaugen unngikk plyndringer i middelalderen, men sterkt ødelagt under oppdyrking på 1800-tallet. Utgravd i 1886-87 (A. Lorange) og 1970. Tross ødeleggelsene ble en del gravgods funnet, bl.a. to sverd, et spyd, en del verktøy og en armring av gull. Enkelte av gjenstandene, som sverdene, tyder på kulturell utveksling eller handelssamband med Karolingerne i Frankrike og vestlige Tyskland. Sverdene er laget ved Aachen. Omfanget av gravhaugen tyder på at Rogaland har vært et politisk tyngdepunkt med kontinentale kontakter allerede før selve vikingtiden ble innledet. Trolig ble de seilførende skipene som kunne krysse hav utviklet i nettopp dette århundret. Restene av Storhaugskipet er i dag stuet bort i et museumsmagasin i Bergen, og lite er gjort for å gjøre skipet og dets betydning allment kjent. Skipet er dendrodatert på nytt i 2009, med 771 som året da skipstømmeret ble felt. Løsgjenstandene til begravelsen er datert til 779, som er det sannsynlige året for haugsettingen.
http://replay.web.archive.org/20070426174951/http://www.karmoyped.no/avaldpros/forsking/shipburials1.htm
http://www-bib.hive.no/borreminne/aargangene/1996/03-roskipet.htm
http://arkeologi.blogspot.com/2009/03/osebergskipet-fra-srvestlandet.html

780 - Grønhaugskipet (Bøskipet)

Funnet ved Haugo gard ved Bø, Karmsund, Rogaland, Norge. "Grønhaugen" i Bø skjulte et ca 15 m langt skip, orientert med framstavnen mot sør. Det hadde ingen spor etter mastefeste , og var trolig et roskip med 9 eller 10 årepar. 9 omfar av eikebord. Rigg kan dog ikke utelukkes. Årer i årehull med slisse i øverste bordgang. Surringsklamper ikke påvist, men sannsynlig. Gravhaugen ble utgravd i 1902, men hadde tydlig vært røvet tidligere.
I følge sagaene til Snorre Sturlason ble kong Harald Hårfagre hauglagt ved Haug ved Karmsundet. Grønhaugen kan ha vært gravstedet hans, men dette kan ikke fastslås sikkert. Restene av skipet er lagret på et museumsmagasin i Bergen. Skipstømmeret ble dendrodatert i 2009 til 780 e.Kr. (Stylegard&Bonde).
http://replay.web.archive.org/20070426174951/http://www.karmoyped.no/avaldpros/forsking/shipburials1.htm
http://www-bib.hive.no/borreminne/aargangene/1996/03-roskipet.htm
http://arkeologi.blogspot.com/2009/03/osebergskipet-fra-srvestlandet.html

Vikingtid

820 - Osebergskipet

Osebergskipet Slagen, Vestfold, Norge. Bygget ca 820 e.Kr. klinkbygget karv 21,5 m lengde. 5,0 m bredde, 15 årepar, fribord bare 0,65 m, skjøt i kjølen, mastehøyde ca 9 m, segl ca 6 x 12 m, mastefisk 1,75 m lang, stagfester bak, vekt 11 tonn. Det eldste sikkert riggede skipet vi kjenner til i Skandinavia. Gravhaugen ble utgravd i 1904, og brakte for dagen et nesten komplett skip og rike funn ellers. Skjelettrester av to kvinner ble funnet i gravammeret midtskips. Deres identitet er ikke fastslått, men sannsynligvis medlemmer av en ætt som rådet over Agder og Vestfold på 800-tallet. Den eldste kvinnen kan ha vært dronning Åsa, som Snorre Sturlason omtaler i Ynglingesagaen, mens den yngste kan ha vært hennes tjener. Årringsanalyser (2009) sammenfaller med vekstkurver fra sørvestlandet, og langt på vei beviser politiske bånd mellom Vestfold og sørvestlandet, muligens høvdingsetet på Karmøy. Skipstømmeret er dendrodatert til 820. Osebergskipet ble satt i haug 834 e.Kr. Mer om Osebergskipet.

850 - 950 - Äskekärrskipet - Sveriges eldste skip

Funnet i 1930 ved Nol, to mil oppstrøms i Göta älv i Bohuslän, sørvestre Sverige. Bunnflaket av et 19 meter langt norrønt skip var bevart i et leirelag i et jorde. Hele kjølen på 12.70 meter var bevart, lasket til lot eller direkte til stavnene med vertikal skrålask. Skipet var bygd med klinket skrog av eikeplanker på spant av furu. Skroget har U-profil med konkave halser, kjølsvin og meginhufr i sidene. Bordgangene tettet med si av saueull impregnert med tjære, lagt i sirenne langs overlappene. For og akter er tverrprofilen utpreget V-formet. Skipet var kassert etter en brukstid på minst 60 år, verifisert ved at kjølsvinet var 60 år yngre enn de øvrige skipsdelene. Dateringen er usikker, men et gjennomsnitt av flere analyser tilsier at det ble bygd rundt 830 AD. Det ble ikke funnet keiper eller bordgangsdeler med årehull. Stagfester ble funnet for og akter. Stavnene var borte, trolig demontert for gjenbruk, så det kan ikke avgjøres hvordan de øvre delene av skroget så ut. Skipet har helt sikkert ført seil.
Det er gjort flere rekonstruksjoner, som alle er omdiskutert. Det er fortsatt usikkerhet rundt skipstypen, som av ledende eksperter er tolket som et lasteskip eller et allround skip representativt for tidlig vikingtid. Selv heller jeg til at det såpass skarpe skroget, det lange kjølsvinet og de tynne bordgangene ikke peker mot et lasteskip. Spantavstanden var 85 cm, som stemmer godt overens med vanlig årehullsavstand. Funnstedet langt oppe i et elveløp peker mot at skipet må ha hatt stor rokraft, og dermed årer langs hele relingen.
Min oppfatning av Äskekärrskipet er at det har vært et allround seilskip med 10 til 12 årepar, brukbart både som et mindre krigsskip og som et allsidig fraktefartøy.
Tekst lagt til 16.01.09. Kilde: The story of the Viking -age ship from Äskekärr, Jan Borg et al, Göteborgs Stadsmuseum, 2000.

Ca 860 - Fjørtoftbåtene

Fjørtoft, Sunnmøre, Norge. To båter ble funnet i myra på ved Fjørtoft i 1940. De må ha vært plassert der med en spesiell hensikt, fordi den største båten var fylt med stein. Da de ble funnet var begge nedgrodd med mose. Trolig ble båtene bygd på midten av 800-tallet. En C14 datering har gitt 860 e.Kr., men er ikke bekreftet av dendrodatering. Typologisk sammenfaller C14 dateringen med gradvis bortfall av surringsklamper på slutten av 800-tallet, først i småbåtene og sist i de havgående skipene. Den største Fjørtoftbåten var en 9,9 meter lang robåt med 10 årepar. Skroget var klinkbygget av eik. Den minste båten var en færing, 5,7 meter lang. http://www.storegga.no/museum/baatane.htm

Ca 880 - Gokstadskipet - karv

Gokstadskipet ble funnet i "Kongshaugen" mellom gårdene Gokstad og Gjekstad, Sandefjord, Vestfold Norge. Skipet er en karv trolig bygget rundt 870. Lengden var 23,8 m, bredden 5,2 m. Fribordet var hele 1,10 m. Kjølen var 17 m i ett stykke uten skjøter. Skroget var av eik og hadde 16 årepar med årehull på hver side. Årehullene kunne stenges med klaffer for seiling i rom sjø. Mastefisken var en solid eikeblokk på 5,5 m lengde. Masten er anslått til å ha vært høyde 10 - 12 m høy.
Skipet ble satt i Kongshaugen rundt år 890. Tømmeret i gravkammeret er dendrokronologiske datert, mens skipet selv må være noen tiår eldre. Haugen ble utgravd i 1880, og skipet ble funnet i god stand siden det hadde vært dekket med leire før selve haugen ble bygd. Graven hadde vært røvet tidligere, men likevel ble en mengde gravgods funnet i skipet. Skjelettrester ble også funnet. Personen som ble gravlagt har trolig vært et medlem av Ynglinge-ætten. Muligens var han Olav Geirstadalv, som er nevnt i Ynglingatal av Snorre Sturlason. Les mer om
Gokstadskipet.

ca 900 - Tuneskipet

Tuneskipet ble funnet i gravhaug ved Haugen og Rostad gård, Rolvsøy i Østfold, Norge. Båten har vært en klinkbygget karv bygget på sent 800 tall eller tidlig på 900-tallet. Det har vært ca 20 m langt og 4,35 m bredt. Eikeskrog med 12 årepar og årehull i relingsbordet. Trolig 12 bordganger på hver side. Kjølen var ca 14 m. Svært solid mastefisk i eik. Med 10 bordganger er fribordet beregnet til å bare ha vært ca 40 cm, mens det med 12 borganger øker til mer normale 70 - 80 cm. Lenge trodde man at dette skipet ikke har vært beregnet på havseilas, men kun brukt til kysttrafikk. Nyere tolkninger av skipet, bl.a. av Knut Paasche, tyder likevel på at det kan ha vært godt egnet til sjøferder. "Båthaugen" ble utgravd 1867 og var det første av de "store" skipsfunnene våre som ble utgravd. Mer om Tuneskipet.

998 e.Kr. - Klåstadskipet

Funnet i Klåstad, Tjølling, Vestfold i Norge. Bygget ca. 998 e.Kr. Lengde ca 21 m, 4,5 m bredde, klinkbygd kaupskip, spant og bord er festet sammen med trenagler, årekeiper, mastefeste ikke funnet. 12 bordganger, de to øverste av tangentialkløyvd furu, de resterende av radielt kløyvd eik. Det kan ha vært bygd med mastespant i stedet for langsgående kjøsvin. Skipet har trolig drevet av og strandet i mudderet innerst i fjorden, og er Norges eneste påviste vrak fra vikingtid. Utgravd og undersøkt av prof. Arne Emil Christensen i 1970.

1000 e.Kr. - Skuldelev 1 - knarr

Funnsted Roskildefjorden Danmark. Bygget sent 900-tall/tidlig 1000-tall. Det var en knarr med stort lasterom og runder former. Skroget var klinkbygget i furu. Skipet hadde vært senket i Roskildefjorden sammen med flere andre for å danne en barrikade. Området ble utgravd 1962 ved tørrdokking av funnstedet. Materialer furu, eik og lind. Lengde 16,0 meter, bredde 4,8 meter, dyptgående uten last 0,6 meter, med last 1,3 meter. Deplasement 36 tonn inkl. last, lasteevne 20-24 tonn, åretall 2-4, mannskap 6-8 mann, seilareal ca. 90 m², marsjfart ca. 5 knop, toppfart ca. 13 knop. C14 datering antyder 1030 som byggeår. Byggested trolig i vest-Norge. Ca. 60 prosent av båten er bevart.
En berømt kopi av båten er Saga Siglar som i 1983-1984 beviste sin sjødyktighet ved jordomseiling av Ragnar Thorset. En annen kopi er
Borgundknarren i Ålesund.

1025 Roskilde 6 - langskip

I 1997 ble et 39 rom stort langskip funnet i mudderet i havnen rett ved Vikingsskibsmuseet i Roskilde i Danmark. Skipet hadde sunket like ved land, trolig som følge av en storm. Vraket er kalt Roskilde 6. Utgravningene påviste bunnbord og en del spant av et dårlig bevart langskip. Roskilde 6 ble høsten 2010 nøyaktig dendrodatert til 1025 (N. Bonde & F.A. Stylegard: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7428766) . Årringsanalysene viser at langskipet ble bygget ved Oslofjorden i Norge. Skipet har senere blitt reparert med danske eikebord, rundt 1040. (N. Bonde, Natmus, DK, NNU rapport nr.3 2010) Bygge- og funnsted gjør det sannsynlig at skipet tilhørte flåten til Knud den Store, dansk og engelsk konge 1016-1035 og overkonge i Norge 1028-1035. Det kan da ha vært den 40 rom store dragen til Håkon Jarl Eiriksson. Det kan også ha blitt bygd av kong Olav den Hellige, og siden falt på danske hender etter hans død i 1030. Roskilde 6 kan da være restene av langskipet Visundr, som i følge Olav den Helliges saga ble bygget vinteren 1026. Visundr hadde trolig et mannskap på 120 - 140. Det er også mulig at det har vært et stort leidangskip med 30 sesser, som ikke er nevnt i sagaen.
Totallengden til Roskilde 6 er beregnet til 37 m, med bredde 3,7 - 4.0 m. Skipet har hatt 30 årepar eller mer. Roskilde 6 er det største vikingskipet som til nå er oppdaget. Per 2010 er skipet under konservering og analyse.

1042 - Skuldelev 2 - langskip

Funnsted Roskildefjorden i Danmark. Bygget i 1042 i Dublin, Irland. Skipet har vært 30 m langt og 3,8 m bredt. Skipet er et langskip og det største som noensinne er funnet. Skrog av eik. Dyptgående 0,9 m. Deplasement ca. 25 tonn (fullt utstyrt). Åretall 60, mannskap 70-80 mann. Seilareal Ca. 120 m². Gns. fart ca. 6 knop, toppfart 15-20 knop. Som med de andre Skuldelev-vrakene ble også dette skipet senket i fjorden. Utgravd 1962. Ca. 25 prosent av skipet er bevart.
En kopi av denne båten er i 2002 - 2004 under bygging ved museet i Roskilde, Danmark. Mer om
Skuldelev langskipet.

1070 - Galtabäck skipet (Sverige)

Funnet i et jorde i Halland i vest-Sverige i 1928 i en tidligere naturhavn. Kjøl, bunnflak og noen spant bevart. Fragmenter av 10 bordganger på babord side. Spant trenaglet til huden. Bordene klinket og tettet med si av dyrehår. Kjølen forsterket med overliggende langsgående bord, trenaglet til kjølen. Kjøl ca. 9 meter, med vertikale lasker til lot/stavner. Stavnene ikke bevart i full høyde. Totallengden er anslått til 15 meter. Kjølsvinet er erstattet med et solid mastespant med firkantet spor for mastefoten. Meginhufr mangler, men er erstattet med en bordstokk på innsiden. Disse detaljene peker mot at skipet har vært et lite lasteskip med fast mast og lasterom midtskips, en liten knarr. Datert til 1070±70 AD.
Tekst lagt til 16.01.09. Kilde: The story of the Viking -age ship from Äskekärr, Jan Borg et al, Göteborgs Stadsmuseum, 2000.

Middelalder

1200 - Bryggeskipet

Bryggeskipet ble funnet som gjenbrukte bygningsdeler under utgravninger på Bryggen i Bergen. Skipet har vært stort, med en bredde på 9 - 10 m og lengde 30 m eller mer. Skipet ble bygd tidlig på 1200-tallet. Det er nokså flatbunnet, noe som gjør skipet lastevennlig. Det antas at skipet har vært av typen busse, som var høybordede langskip med stor lasteevne.

Andre norske skipsfunn:

Borreskipet

Funnet i 1852 i Borre i Vestfold. Gravhaug der skipet for ødelagt til å kunne bestemmes, men trolig omtrent som Tuneskipet, dvs ca 21 m langt. Kilde: Borre

Myklebustskipet

Myklebust, Nordfjordeid. Branngrav med haugsetting, utgravd 1903. Med sin antatte lengde på omlag 25 m er Myklebustskipet kanskje det største vikingskipet som det er funnet rester av hittil i Norge. Bare rester av klinksømmen og en mengde skjoldbuler fra skipet ble funnet i midten av gravhaugen, og danner grunnlaget for å anslå størrelsen. I alt ble 58 skjoldbuler funnet i en sammenrustet klump. Dette indikerer at skipet hadde 29 skjold på hver side. Utgravningene avslørte også at det forkullede laget etter skipet i haugen var omkring 25 meter langt. Den begravde kongen kan være nordfjordhøvdingen Audbjørn, som ble drept ved Solskjel i 876.
Kilde:
Nordfjordhistorie.no

Rostadskipet

Rostad, Rolvsøy, Østfold. Rester av et skip ble funnet på Skjeberg prestegård i 1751 av folkene på gården. Skipet var "stort" (kanskje som Tuneskipet, dvs ca 20 m) og hadde klinkbygget skrog i eik. Knokler av mennesker og dyr ble funnet ombord, i tillegg til noe gravgods. Denne skipshaugen er i dag helt borte.

Valleskipet

Valle gård, Østfold. Her ble funnet rester av et skip under utgravning av en hustomt i 1894. Treverk og en mengde klinknagler ble funnet, i tillegg til litt gravgods. Et sverdhjalt med angelsaksisk ornamentering og en skålvekt med blylodd var blant det som ble funnet og tatt vare på. Trolig er båtgraven fra 900-tallet.

Kommende utgravninger

Halvdanshaugen ved Stein gård på Ringerike skjuler kanskje et 20 m langt skip. Ifølge legenden om denne haugen er dette en av de fire minnehaugene over Halvdan Svarte. Han døde rundt 860 og var far til Harald Hårfagre. Etter hans død ble liket delt i fire deler og lagt i fire forskjellige hauger. Grunnen var at folk trodde det ville bringe lykke og gode avlinger å ha haugen hans som offersted. Det ligger derfor et makabert kompromiss av politisk karakter bak denne delingen og de fire haugene. I 1977 ble området undersøkt med georadar, som avslørte en 20 m lang båtlignende form i de dypere lagene av haugen. Området er i dag oppdyrket slik at det bare er en meter ned til den mulige båten. En må derfor regne med at alt av stavner er råtnet bort, og at det som eventuelt blir funnet vil være bunnplanker og kjøl.Videre undersøkelser vil trolig bli gjort i 2005.
Artikkel i Aftenposten: "
Skjuler Halvdanshaugen et vikingskip?"
Ringerike Museum:
http://www.ringerikes.museum.no/misc/arkeologi/halvdanshaugen.html

Gravhaug ved Rom i Slagendalen, Tønsberg skjuler muliges ytterligere et skip. Denne haugen ligger bare 1,5 km fra haugen der Osebergslipet ble funnet. Foreløpige undersøkelser med georadar viser konturene av noe som kan være et 20 m langt skip. Radarbildene viser også at graven har vært røvet. De lavere lagene i haugen antas å være leirholdige, som gir gode bevaringsforhold for treverk.
Artikkel i VG: "
Er dette vårt fjerde vikingskip?"

En stor gravhaug på Stiklestad i Nord-Trøndelag ble undersøkt med georadar i 2004. Bildene avslører en båtformet avtegning nede i haugen. Kan haugen skjule et langskip av virkelig stort format? Haugen er omtrent 50 m i diameter. Haugen er ennå ikke besluttet utgravd.
Artikkel i Adressa:
http://www.adressa.no/utskrift.jhtml?articleID=500311
Artikkel i Verdalingen:
http://www.verdalingen.no/aktuelt/article.jhtml?articleID=500691

Avaldsnes er det funnet et skip i sjøen som kan være et bindeledd mellom vikingtidens skip og middelalderskipene. Skipet avdekkes litt etter litt.
Kilde:
Haugesunds avis (artikkel)

Linker:

Liste over nyere kopier: http://www.abc.se/~m10354/bld/replicas.htm

Skuldelevbåtene: http://www.abc.se/~m10354/uwa/skuldele.htm, http://www.vikingeskibsmuseet.dk./

Nydam: http://www.abc.se/~m10354/uwa/nydam-e.htm, http://cma.soton.ac.uk/HistShip/shlect67.htm

  Heim - home

Copyright 2003 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no